Knut Arilds ferie
Som Dagen meldte tidligere i uken velger Knut Arild Hareide i år å ta ferie i stedet for å delta på dagens Pride-parade i Oslo. Det gjør nok en småpresset KrF-leder klokt i.
Spaserturen med fruen under regnbueflagget i fjor var starten på en nedadgående trend på meningsmålingene. Den har egentlig har vart helt til nå.
For ingen av de som hylletHareide forPride-marsjeringen kunne drømme om å stemme KrF. Selvfølgelig ikke. Det var naivt å tro noe sånt.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Derimot var det en hel del tidligere KrF-velgere som mistet tilliten til partilederen. Spesielt fordi Hareide i et VG-intervju i samband med marsjen også i praksis avlyste KrFs kamp for ekteskapet mellom kvinne og mann.
Så ferie er nok bedre, ja. Men den bør helst ikke bli for lang. PartilederkollegaTrine Skei Grande i Venstre har avlyst sommerferien sin til fordel for en skikkelig valgkampmaraton. Det gjør hun i et siste desperat forsøk på å berge partiet sitt over sperregrensen på fire prosent.
På de siste målingene er det bare promiller som skiller KrF og Venstre. Også KrF har vært under denne grensen for utjevningsmandater på flere målinger. Nedgangen det siste året har skapt en situasjon der det også for KrF er en reell sjanse for å havne der etter valget.
Med snart bare to måneder igjen har Hareide derfor gode grunner til å spare på solkremen og la grilldressen ligge. Her må i stedet skjorteermene brettes opp hvis Bømlos store sønn skal unngå å havne i historiebøkene som den KrF-lederen som førte partiet sitt under sperregrensen.
Mye tyder på at det kan bli en valgkamp i oppoverbakke. En grunnleggende utfordring for Hareide og KrF er selve dynamikken i stortingsvalgene de siste årene. Man kan ha ambisjoner om at debatten skal dreie seg om de viktige politiske sakene. Men når det kommer til stykket, graviterer den likevel ubønnhørlig i retning regjeringsspørsmålet.
Man kan like det eller ikke, men valgkampene ved Stortingsvalg dreier seg stadig mer om regjeringsalternativer og stadig mindre om politiske enkeltsaker.
Problemet for KrF er at de i regjeringsspørsmålet rett og slett har malt seg opp i et hjørne. De går til valg på å skape en regjering som akkurat nå virker som en umulighet. Det må i hvert fall et politisk mirakel til om vi etter valget skal få en regjering bestående av Høyre, Venstre og KrF.
Nå er nok mirakeltroen større i KrF-ledelsen enn blant befolkningen forøvrig. Likevel, vi har enda ikke sett noen troverdige regnestykker for hvordan dette skal skje. Selv med valgresultater ganske fjernt fra det meningsmålingene viser, så går matematikken rett og slett ikke opp.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
KrFs regjeringsstrategi hviler nemlig på to forutsetninger. KrF og Venstre må til sammen bli større enn Frp (ellers har jo ikkeErna Solberg noen grunn til å bytte ut Siv Jensens parti som regjeringspartner). Og samtidig må de fire ikke-sosialistiske partiene beholde flertallet sitt (ellers får vi jo uansett en Ap-ledet regjering).
At disse to mellompartiene, som nå hver for seg og sammen sloss mot sperregrensen, skulle bli større enn Frp, ser urealistisk ut. Men det kan jo skje hvis Frp igjen skulle bli rammet av den typen velgerkollaps partiet opplevde ved kommunevalget for fire år siden.
Men heller ikke da blir det noen sentrum-høyre-regjering. For uten et relativt stort Frp forsvinner det borgerlige flertallet ogJonas Gahr Støre får nøklene til regjeringskontorene.
Og dit inn har Støre sagt at han mer enn gjerne vil ta med seg Knut Arild Hareide. Også KrF holder døren på gløtt for en slik løsning med Arbeiderpartiet. Slik det ser ut nå, er faktisk dette den mest realistiske veien til regjeringsmakt for KrF.
Dette er en den andre store utfordringen for Hareide i valgkampen. Ved ikke å utelukke et regjeringssamarbeid til venstre for seg, skaffer han manøvreringsrom ved en rødgrønn valgseier.
Men han gjør samtidig situasjonen for eget parti enda mer utsatt. For nå må velgerne leve i uvisshet om en stemme til Knut Arild Hareide til syvende og sist likevel kan vise seg å bli en stemme på Jonas Gahr Støre som statsminister.
Hva burde Hareide ha gjort i stedet? Han kunne ha latt seg inspirere av Trine Skei Grandes nye strategi for å holde partiet sitt over sperregrensen. Hun har sluttet å klage på den regjeringen hun selv har støttet i fire år.
Nå har Venstre i stedet bestemt seg for å legge vekt på alt de har fått til sammen med regjeringen Solberg. Og Trine Skei Grande har understreket at Venstre vil være garantist for en fortsatt ikke-sosialistisk regjering.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men det er fortsatt ikke for sent for Hareide. Verken til å forbedre forholdet til Høyre/Frp-regjeringen. Eller til å kutte ned på ferien.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
