Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kirken har vært gjennom utfordrende faser før

søndag 25. mars 2018

Lederartikkel

Under skiftene omstendigheter kan kirken på at Herren selv er den som har lovet å være med sine egne.

Et viktig kjennetegn ved Guds folk skulle være håpet som bærer gjennom alt det vi møter på i ­denne verden. Men både i bibelhistorien og i våre egne liv ser vi at mennesker lett kan bli overmannet av fremtidsfrykt.

Vi vil gjerne tro på Gud, men møter samtidig på mange slags krefter som kan gi næring til tvil og vantro. Mest grunnleggende er spørsmålet om hvorvidt Gud egentlig finnes, og om vi kan forholde oss til ham.

Dernest kommer de mange spørsmålene om hva Guds ord sier, og om hva dette betyr for oss.

Etter Den norske kirkes vedtak om vigselsliturgi har mange lurt på sitt medlemskap i folkekirken.

Så langt har det ikke kommet noe skred av ­utmeldelser. Det ser ut for at flesteparten, også av dem som ikke støtter det aktuelle vedtaket, ønsker å bli værende i Den norske kirke.

 

«De som er bekymret for utviklingen i Den norske kirke bør mer enn noen støtte opp om at organisasjoner med et klassisk...

Posted by Dagen on 26. februar 2018

 

Årsakene til dette kan nok være flere. Én faktor er lange historiske bånd. En annen er misjonsstrategisk. En tredje er alt det gode og verdifulle arbeidet som fortsatt skjer innen folkekirkens rammer.

Forrige mandag besøkte den danske kirkehistorikeren Kurt E. Larsen Frimodig kirkes årskonferanse i Storsalen i Oslo. Han trakk opp viktige perspektiver både fra eget liv, fra kirkehistorien, fra luthersk teologi og fra et misjonsstrategisk ståsted.

En forkortet utgave av Larsens foredrag stod på trykk på debattsidene her i avisen fredag. På ­dagensdebatt.no kan man i tillegg til dette også lese foredraget i sin helhet på dansk.

Vi vil anbefale å lese dette, og å tenke over innholdet. Aller mest for å bli minnet om at den kristne kirke har vært gjennom utfordrende faser før. Gud er ikke overvunnet. Så lenge den kristne kirke ­består av mennesker, vil den bære med seg indre spenninger.

Derfor er spørsmålet hvordan vi vil forholde oss til de utfordringene som kirken står overfor i dag. Dette spørsmålet vil kristne finne ulike svar på.

Og vi kan ikke uten videre sette noe likhetstegn mellom den kristne kirke og Den norske kirke.

Men det er riktig, som Larsen påpekte, at ­heller ikke frikirkelige kristne er forskånet fra lære­messige avvik eller maktmisbruk.

Det er også et vesentlig moment at kraften i de teologiske strømningene som virker dominerende i dag, kan være helt annerledes om få år.

I norsk lavkirkelig tradisjon har man lagt vekt på det reformatoriske skriftprinsippet og vært mer opptatt av innholdet i forkynnelsen enn av den ytre kirkestrukturen. Det gir rom for en viss fleksibilitet når det gjelder formell tilhørighet. Uansett består ikke den kristne kirke av fysiske bygninger.

Guds menighet er fellesskapet av de troende. ­Under skiftende omstendigheter kan kirken få stole på at Herren selv er den som har lovet å være med sine egne så lenge det heter dag.