Geistlig fantasi

Har de ikke forstått alvoret i det de gjorde da de løftet stemmesedlene sine i kirkemøtet sammen med forkjemperne for homofile ekteskap?

Det lover ikke godt for eksegesens fremtid i Den norske kirke når dens biskoper ikke klarer å tolke selv helt enkle tekster.

Som kjent stemte alle de tolv biskopene tidligere denne måneden for det vedtaket på kirkemøtet som nå skaffer kirken en kjønnsnøytral vigselsliturgi. Men så har det skjedd noe merkelig. Den ene biskopen etter den andre står nå frem og fremstiller det som om de har stemt mot noe som de beviselig har stemt for.

LES:Spørsmål til biskop Stein Reinertsen

Både biskopStein Reinertsen ogHalvor Nordhaug har her i avisen de siste dagene hevdet at de ikke har stemt for innføring av et kjønnsnøytralt vigselsritual. Dette til tross for at også hele gruppen med seks konservative biskoper - som både Reinertsen og Nordhaug tilhører - stemte sammen med de i alt 88 delegatene som utgjorde flertallet for den nye ordningen.

Både Reinertsen og Nordhaug viser til et punkt i vedtaket der det står at mindretallet, som de altså tilhører, «tar til etterretning» at en slik kjønnsnøytral liturgi vil bli utarbeidet.

– På norsk er det «å ta til etterretning» noe annet enn å «stemme for», skrev Nordhaug på debattplass i Dagen.

– Å si at vi biskoper som har det tradisjonelle synet på ekteskap stemte for at det likevel skulle innførers liturgier, er like feilaktig som å si at Åpen folkekirkes representanter stemte imot at det skulle innføres liturgier fordi det står i vedtaket at noen er imot at det utarbeides liturgier, hevdet Reinertsen samme sted.

Problemet både for Reinertsen/Nordhaug, de andre mindretallsbiskopene og alle oss andre motstandere av kjønnsnøytrale ekteskap, er at kirkemøtets vedtak ikke bare består av et punkt, men seks. Nordhaug prøver å fremstille vedtaket som noe i nærheten av en norsk stil der ulike syn skal drøftes. Biskopen skriver ordrett: «Kirkemøtets vedtak var et omforent vedtak der flertallet og mindretallet i vedtaket redegjorde for deres ulike syn.»

Nei, Nordhaug, dette var ikke en variant av en drøftingsoppgave i norskfaget i ungdomsskolen. Vi snakker om et dokument som munner ut i en konklusjon som er like klar som den er skjebnesvanger: Homofile ekteskap skal bli en del av vigselspraksisen iDen norske kirke.

Alle 88 som stemte for dette vedtaket var med på å innføre kjønnsnøytralitet i vigselspraksisen til Den norske kirke. Slik så for eksempel punkt 5 i vedtaket ut: «Kirkemøtet forutsetter at disse liturgiene innføres som ordinære liturgiske ordninger. De gjøres gjeldende i hele Den norske kirke slik at alle medlemmene kan inngå ekteskap i sin lokale kirke.»

Rimelig klar tale som på ingen måte er vanskelig å tolke. Kjønnsnøytral vigsel blir en ordinær del av tjenestetilbudet i Den norske kirke. Og det stemte altså Reinertsen, Nordhaug og de fire andre konservative biskopene for.

Teksten i vedtaket er slett ikke vanskelig å skjønne. Hvis man da ikke har andre målsettinger som er viktigere enn å forstå den. Og det er her vi ikke klarer å fri oss fra den ubehagelige følelsen vi får når vi nå leser innleggene til Reinertsen og Nordhaug. Har de ikke forstått alvoret i det de gjorde da de løftet stemmesedlene sine i kirkemøtet sammen med forkjemperne for homofile ekteskap? Eller prøver de rett og slett å skrive om historien? Å fraskrive seg ansvaret for det de har vært med på?

LES:Derfor blir jeg nå værende i Den norske kirke

Faktum er at ekteskapsbegrepet i Den norske kirke nå er avkristnet. Uten at en eneste av de tilsynsmennene som har forpliktet seg til å forsvare Skriften og bekjennelsen, stemte imot det.

Det er den sterkt beklagelige realiteten. Så må de geistlige gjerne prøve seg med finurlige bortforklaringer og fantasifulle tekstfortolkninger. Vi tror uansett ikke det er så mange som lar seg lure.

Det er ikke for ingen ting at det kalles det myndige lekfolk.