Frykt ikke!

Løsningen på forfølgelse er ikke å skjule troen, men å klamre seg til Jesus.

«Terroristene har siktet seg inn på julen», kunne vi lese i Aftenposten i forrige uke. Dagen før hadde en terroristrast med lastebil inn i en julehandlende folkemengde på et marked i Berlin. Slik klarte han å drepe tolv mennesker, skade 48 og sende sjokkbølger ut i hele Europa.

Det kunne blitt verre. Det er avdekket og avverget planlagte angrep mot julemarkeder både i Tyskland og Frankrike.Utenriksdepartementet i USA sendte i november ut et varsel om forhøyet terrorfare i Europa i forbindelse med jule- og nyttårstiden. Nå er terrorberedskapen høy i mange europeiske land.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bombeangrepet mot den koptisk-ortodokse katedralen i Kairo midt i desember, var en annen vond påminnelse om at terror gjerne rammer kristne mål i eller nær høytidene. Ikke siden nyttårsangrepet i Alexandria i 2011 har egypterne opplevd et så voldsomt angrep mot en kirke.

Også i andre deler av verden vet kristne at de er ekstra sårbare i de store høytidene. I Indonesia har islamister kommet med trusler mot julegudstjenestene. I Punjab-provinsen i Pakistan sørger myndighetene for ekstra vakthold ved kirkene denne julen, vel vitende om at terrorister kan slå til.

I India har hindu-radikale angrep mot kristne rett før jul spredt frykt. I Iran har politiet ofte slått til med raid mot huskirkene nettopp i jula, og i Nigeria sitter bombeangrepene mot fem kirker i jula 2011 ennå ferskt i minnet.

IJohannes-evangeliet kan vi lese Jesu ord om tyven som kommer for å stjele, drepe og ødelegge. Terroristen vet at effekten av ødeleggelsen blir stor hvis den rammer når kirkene er fulle av feirende mennesker.

«Jeg er kommet for at dere skal ha liv og overflod», fortsetter Jesus. Det er derfor kristne i Egypt, Indonesia, Pakistan, India, Iran og Nigeria fortsetter å fylle kirkene i julen, selv om de vet at terroren kan ramme, fordi de vet at det er hos Jesus livet finnes.

Når vi i vår del av verden kjenner økende utrygghet og er redde for at terroren skal rykke helt inn til vår egen stuedør, kan vi hente mye kristen livsvisdom fra våre brødre og søstre i land der kirkene lever under konstant press.

Løsningen på forfølgelse er ikke å skjule troen, men å klamre seg til Jesus. «Frykt ikke!», sa engelen til gjeterne på marken. De ble overveldet av redsel da Herrens engel sto foran dem, men engelens ord tok angsten vekk: «Frykt ikke!»

Dette er et bud som blir gjentatt gang på gang i Bibelen. Troens folk er ikke fryktens folk. Hvis frykten får dominere, er det fordi troen får for dårlige kår. For vi har en Gud som selv i de mørkeste stundene sier at vi ikke skal være redde. Ja, om vi skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter vi ikke noe ondt. For han er med oss.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Så skal vi selvsagt søke gode politiske løsninger for å bekjempe terroren og dens årsaker. Dét er et tema for seg. Men for oss som nå feirer at Gud ble menneske og tok bolig i blant oss, er den frigjørende sannheten og den dype kilden til sann juleglede at vi ikke har noe å frykte. Ikke så lenge vi fester blikket på barnet i krybben og tror på ham som kom for å frelse oss.