Fornyet frimodighet i familien

Hvis tradisjonelle kristne praksiser som bordbønn, kveldsbønn og husandakt forsvinner, vil det over tid ha store konsekvenser for den oppvoksende generasjonen.

I gårsdagens avis kunne vi lese om utfordringer for moderne kristne familier. Det amerikanske ekteparetLisa ogMark Scandrette besøkte nyligKraftverket menighet i Oslo for å snakke om dette.

«Uansett hva som har vært i familien, så er det ikke slutten på historien», sier Mark Scandrette. Det er en betimelig påminnelse til alle dem som føler at de ikke strekker til.

Familiebegrepet har blitt stadig vanskeligere å bruke i våre dager. Mange er redde for å såre dem som av ulike årsaker ikke lever i tradisjonelle familiære rammer.

Men selv om vi erkjenner at livet noen ganger tar uventede vendinger, må vi ikke gi opp familien som en hjørnestein i samfunnet. Det gjelder også familien som arena for trosopplæring.

Vi må frimodig holde frem at familien er Guds gode ordning. Og en av de funksjonene familien på en særlig måte kan fylle, er den kristne dannelsen. Mer enn på svært lenge trenger kristne foreldre å være bevisste på at denne dannelsen ikke skjer av seg selv.

Det har skjedd ganske massive endringer når det gjelder troens plass i samfunnet i løpet av et par generasjoner. Nå kan troende kristne i liten grad regne med storsamfunnets støtte for å gi barna en kristen oppdragelse.

Da er det enda mer nødvendig at kristne foreldre selv tar ansvar for sin egen familie. Både menigheter og kristne institusjoner kan levere verdifulle bidrag, men ansvaret må i siste instans plasseres der det hører hjemme: i familiene selv.

Det er et sikkert tegn på sekularisering når troen også må vike plassen på hjemmebane. Hvis tradisjonelle kristne praksiser som bordbønn, kveldsbønn og husandakt forsvinner, vil det over tid ha store konsekvenser for den oppvoksende generasjonen.

Derfor er det behov for nøktern erkjennelse av de utfordringene familien i dag står overfor. Tidsklemma er åpenbart en av disse.

Men samtidig som vi ikke kan rømme fra tiden vi lever i, må vi likevel passe oss for ikke å bli helt styrt av den. Det går an å ta konkrete valg som gjør det lettere å gi Guds ord plass i familien.

Det går an å benytte seg av tilgjengelige ressurser for å bidra til at barna får bli godt kjent med Bibelens Gud, og at de blir forankret i den kristne tro.

Disse valgene er aktuelle for barnefamilier. Men de er også aktuelle for dem som ikke har egne barn, eller hvor barna har flyttet hjemmefra. For det er i stor grad gjennom de små, hverdagslige valgene at vi blir formet.

Vi faller neppe fra troen om vi uteblir fra kirke eller bedehus en enkelt søndag. Men hvis vi legger bort den gode vanen det er å søke regelmessig til kristne fellesskap, vil konsekvensene vise seg over tid. Slik er det også med andakts- og bønnelivet i hjemmet.

Det er god kulturbygging å ta med seg den rike arven fra lekmannsbevegelsen, med stor vekt på det personlige gudslivet. Gjennom fornyet frimodighet i familien, enten den er stor eller liten, danner vi et godt grunnlag for vekst i Guds rike.