Forandre for å bevare

Fungerer organisasjonen vår godt? Har vi strukturer som hjelper oss å nå målene våre, eller blir strukturene hindringer på veien? Virker det godt i dag, det som var tjenlig for ti, femti eller hundre år siden?

Spørsmålet om å forandre eller bevare tvinger seg frem både i nye og gamle organisasjoner. Det kan være et ubehagelig spørsmål å ta stilling til, men like fullt nødvendig. Når samfunnet endres, kan det være nødvendig å respondere på utviklingen.

Utsagnet «slik har vi alltid gjort det», må ikke få kneble debatten. Mange av de kristne organisasjonene ble grunnlagt i en annen tid. De har sine ulike særpreg, alt etter hva som var grunnleggernes formål. Noen av kjerneverdiene og aktivitetene ligger fast.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De definerer organisasjonens mest grunnleggende identitet. Selve eksistensberettigelsen. Andre ting kan justeres underveis, for at man skal bli bedre i stand til å nå nye generasjoner. Hva som er hva, er det ikke alltid like enkelt å bli enige om.

Konflikt blant bibelutdelere
 

«Vi ser det ikke som et bibelsk prinsipp at kvinner ikke kan være med. Leser man Bibelen, så ser man at Gud brukte...Posted byDagen on 18. februar 2018

 

Ser vi oss omkring, finner vi mange eksempler på denne brytningen. Noen bedehus legges ned, andre blomstrer. Misjonsorganisasjoner sender ikke like mange misjonærer ut som før, blant annet fordi lokale kristne kan gjøre samme jobb like godt og noen ganger bedre.

Den indre Sjømannsmisjon kan nevnes som konkret eksempel. De ble tvunget til å legge om arbeidet etter hvert som fiskeriene langs norskekysten endret karakter. De fleste fiskarheimene er lagt ned. Samarbeid med Seaman´s Mission har vokst frem for å drive arbeid blant utenlandske cruiseskipsmannskap.

Dagen skrev lørdag om Norsk Gideon, der noen mener at organisasjonen bør åpnes for kvinner, mens andre er redd særpreget da vil forsvinne. Organisasjonen ble opprettet i USA i 1899 som en forening for kristne forretningsmenn for gjensidig oppmuntring og personlig evangelisering. Forretningsmennenes koner fikk etter hvert sin egen forening, Auxiliary.

Stadig vanskeligere å dele ut danne

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Folk flest forbinder Norsk Gideon med det lille nytestamentet som man ofte finner i nattbordskuffen på hotellrom. Organisasjonen deler også ut Guds ord på skoler, universiteter, sykehus og i fengsler.

De gjør et svært viktig arbeid i et stadig mer sekularisert samfunn. Nå opplever de at det er blitt vanskeligere å verve nye medlemmer.

«Et tilbakevendende hinder for potensielle nye medlemmer har vært kvinnesynet og profesjonskriteriene innen organisasjonen», skriver fire landsstyremedlemmer i et brev til medlemmene. De siste fem årene har medlemstallet gått ned med nesten en tredjedel.

Det viktigste er å gi folk evangeliet

Utviklingen presser frem spørsmål om hvilke strukturer Norsk Gideon skal ha i fremtiden, slik at de fremdeles kan tjene den opprinnelige hensikten med å drive bibelspredning for å se mennesker frelst. De har et klassisk bibelsyn på tjenestedeling. Dette får konsekvenser for hvem som skal ha det øverste lederansvaret.

Men hvorvidt hovedforeningen fremdeles skal være en ren mannsforening er et annet spørsmål. Likedan om man skal stille profesjonskrav til de mannlige medlemmene. Og om kvinneforeningen bare skal bestå av koner av Gideonmenn – uten adgang for single kvinner eller kvinner som ikke får sine menn med.

Svarene på disse spørsmålene er det bare gideonittene selv som kan gi, men noen ganger kan det være nødvendig å forandre for å bevare.

Det farlige nytestamentet