Faren fra øst

Vi ser det som helt naturlig at den forverrede sikkerhetssituasjonen som Russlands aggresjon har medført, får konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk.

På søndag blir Vladimir Putin gjenvalgt som president i Russland for nye seks år. Heller ikke denne gangen er det knyttet noen spenning til valgresultatet. For Putin har full kontroll med de store, russiske mediene og sikrer seg selv den omtalen han trenger for å vinne.

Russerne har kvittet seg med kommunistfortiden. I stedet har de fått en ny tsar. I de snart to tiårene som denne mannen har ledet Russland, har landet gått fra å være en konstruktiv medspiller til å utgjøre en trussel på verdensscenen.

Bare spør nabolandet Ukraina. De ble fraranet deler av territoriet sitt med vold og militærmakt i 2014. Verdenssamfunnet ble stående som passive tilskuere da Russland okkuperte og annekterte den ukrainske Krim-halvøya. Og russiskstøttede separatister sørger i tillegg for at det hersker et vedvarende kaos i de østlige delene av Ukraina.

Den nye fyrsten i Kreml nøyer seg ikke bare med å bemektige seg med en nabostats landområder. Putin forbeholder seg også tydeligvis retten til å begå målrettede drap inne på andre lands territorier.

Onsdag ble 23 russiske diplomater utvist fra Storbritannia. Statsminister Theresa May viser handlekraft etter at en russisk eks-spion og datteren hans ble forgiftet med nervegass i den britiske byen Salisbury. De to ligger nå livstruende skadet på sykehus sammen med den første politimannen som kom til unnsetning. Også han ble sterkt skadet av det livsfarlige stridsmiddelet.

Britene mener det bevist at nervegassen var utviklet i Russland og at det er russiske myndigheter som står bak. Det er i så fall ikke første gang. I 2006 ble den avhoppede KGB-obersten Aleksandr Litvinenko forgiftet med det radioaktive stoffet polonium 210 på et hotell i London. Han døde av skadene tre uker etterpå. Bildene av den hårløse, forgiftede mannen i sykesengen gikk verden rundt som et bevis på hvor langt Russland er villig til å gå for å straffe sine statsfiender. Selv om de befinner seg i utlandet, til og med i et NATO-land.

Også den gangen protesterte Storbritannia høylydt. Men nå er reaksjonen enda mer resolutt. Onsdagens utvisningsvedtak representerer den største diplomatiske krisen mellom de to landene de siste 30 årene. For samtidig med at ambassadepersonellet må forlate Storbritannia, blir all diplomatisk kontakt på høyere nivå frosset. 

Det er altså ingen grunn til å være naive når det gjelder hva den snart gjenvalgte Vladimir Putin og hans regime er truende til å foreta seg. Også her hos oss gjør vi klokt i å ta de bekymringsfulle faresignalene fra øst på alvor. For i motsetning til Storbritannia er Norge et naboland til Russland.

Vi ser det som helt naturlig at den forverrede sikkerhetssituasjonen som Russlands aggresjon har medført, får konsekvenser også for norsk forsvarspolitikk. Utplasseringen av amerikanske marinesoldater på Værnes i Trøndelag er et viktig tiltak i så måte. Men først og fremst har vi ansvar for selv å holde oss med forsvarsstyrker og -budsjetter som er tilpasset det nye trusselbildet. Det håper vi man merket seg på Hurdal, der regjeringen denne uken var samlet til budsjettkonferanse.