FORSONING: Knut Arild Hareide har til nå lagt vekt på partiforsoning med Kjell Ingolf Ropstad og de andre på KrFs blå side.  Foto: Ole Berg-Rusten/ NTB Scanpix

Et splittende initiativ fra rød side

tirsdag 8. januar 2019

Lederartikkel

Med sin imponerende opptreden etter nederlaget i høst, la Knut Arild Hareide grunnlaget for at sårene i KrF kunne få ro til å gro. Nå står han i fare for selv å bidra til at de rives opp igjen.

Måten KrF-lederen taklet det bitreste tapet i sitt politiske liv, gjorde et sterkt inntrykk både på delegatene og mange av pressefolkene som var til stede i landsmøtesalen på Gardermoen i høst. I skuffelsens stund demonstrerte Hareide en type verdighet og raushet som ikke er hverdagskost i politikken. Det var et nederlag til tjue i stil. Straks stemmetallene var lest opp, gikk Knut Arild Hareide opp på scenen, erkjente tapet, gratulerte sine meningsmotstandere og slo fast at avstemningsresultatet også ville definere hvilket regjeringsalternativ KrF kom til å gå til valg på i 2021.

Men viktigst av alt for partiets fremtid: Han manet til forsoning. Som den erfarne politikeren han er, skjønte Hareide at den dype splittelsen som striden om retningsvalget hadde skapt, måtte repareres. Snarest mulig. For et parti som rører seg sikksakk-bevegelser i området rundt sperregrensen, er det helt ødeleggende å forbli i internt kampmodus over tid. De har rett og slett ikke råd til det. Fortsatt strid, vedvarende uro og nye forsøk på omkamper vil være en sikker oppskrift på totalhavari og slutten på KrF som en politisk kraft i det norske samfunnet.

Vi tror det var denne alvorlige, nærmest eksistensielle faren Hareide så da han skuet ut over forsamlingen i nederlagets time. Det var derfor han la så stor vekt på å bygge bro over motsetningene, på at det tross alt er mer som forener enn som splitter KrF-ere. Den avtroppende partilederen fulgte samme linje da stortingsgruppen før jul enstemmig vedtok å la sonderingene med regjeringen Solberg bli avløst av reelle regjeringsforhandlinger. Også de røde hærførerne Hareide og Bekkevold stemte da for å forhandle med de borgerlige partiene.

Så langt hadde altså Knut Arild Hareide levert på sine egne formaninger om forsoning. Desto større var overraskelsen da det mandag ble klart at folk på rød side under retningsstriden ikke følger oppfordringen om samling, med nå danner et formelt nettverk. Og enda mer overraskende er det at de tydeligvis har Knut Arild Hareides velsignelse. For partilederen har sagt ja til å være taler på nettverkets første konferanse som er rett rundt hjørnet.

De ansvarlige bak nyskapningen som har fått navnet Drivkraft, avviser hårdnakket at initiativet deres representerer fraksjonsvirksomhet innenfor KrF. I stedet sammenligner de sitt eget nettverk med den kristenkonservative konferansen Oslo Symposium. Den sammenligningen er syltynn. Oslo Symposium er ikke et KrF-internt organ skapt for å få partiet til å gå i en viss retning, slik tilfellet er med Drivkraft.

Det gjør selvfølgelig ikke saken bedre at dette dårlig sminkede forsøket på omkamp lanseres samtidig som partiets egen delegasjon sitter i krevende forhandlinger oppe på Hadeland. Hvilket annet parti ville akseptert denne typen organisert fraksjonsvirksomhet støttet av partilederen og egnet til å undergrave egne regjeringsforhandlinger?

Vi tror i det lengste at Hareides sterke formuleringene oppe på Gardermoen var mer enn bare ord. Hvis det han sa fortsatt gjelder, bør han hviske sine venner i Drivkraft noen sannhetens ord.