Et jubileum det er god grunn til å feire
Jubileer kan gi anledning til både takknemlighet og vemod. Denne helgen feiret Misjonshøgskolen, som nå formelt heter VID Stavanger, 175-årsjubileum.
Dermed trekkes linjene tilbake til 1843, til et annerledes Norge. Konventikkelplakaten, som begrenset den frie forkynnelsen av evangeliet, hadde blitt opphevet året før. Pionerene i NMS, Det norske misjonsselskap, visste å kjenne sin besøkelsestid. Allerede i 1842, samme året som konventikkelplakaten ble opphevet, etablerte de det vi nå kjenner som Norges eldste misjonsorganisasjon. Og i kjølvannet av dette fulgte også etableringen av Misjonshøgskolen året etter.
Prorektor Bård Mæland forklarte i Dagen lørdag at misjonslederne alt i 1843 så behovet for misjonærer med høy kompetanse. For misjon har aldri vært enkelt. I dag kan vi la oss forbløffe av det mot og den satsingsvilje både misjonærene og deres utsendere la for dagen den gangen. Det å reise til et land som Madagaskar, nærmest på den andre siden av jordkloden, var en mer omfattende og risikabel øvelse den gangen enn det er nå.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Men selv om moderne hjelpemidler i dag gjør både reise og kommunikasjon vesentlig lettere i dag, er ikke nødvendigvis selve misjonsarbeidet lettere av den grunn. Derfor er det stadig behov for å utdanne misjonærer.
Det er talende at Mæland nå fungerer som akademisk veileder for generalsekretæren i Mekane Yesus-kirken i Etiopia, verdens største lutherske kirke. Det sier noe om at i de områdene vi tradisjonelt har betraktet som «misjonsmark» - selv om dette uttrykket for lengst har blitt betraktet som altfor umoderne blant norske misjonsledere - har det faktisk vokst frem stedegne kirker som et langvarig resultat av misjonsinnsats både fra Norge og andre land.
Det må jo være et naturlig mål for misjonærer alle steder; at evangeliet får slå så dypt rot at de lokale troende blir slike som apostelen Paulus skriver om i sitt andre brev til Timoteus: «Det du har hørt av meg i mange vitners nærvær, skal du gi videre til pålitelige mennesker som er i stand til å undervise andre.»
I 1843 var mange kristne nordmenn overbevist om behovet for å sende norske misjonærer ut i verden. Og behovet for sendebud på evangeliets vegne har på ingen måte forsvunnet. Men i tråd med at kristenhetens tyngdepunkt har flyttet seg sørover, er det på en annen måte i dag behov for at vi - også her i Norge - innser vårt eget behov for å lære av trossøsken i Sør.
Misjonshøgskolen hadde sin første student fra Sør-Afrika allerede i 1860-årene. Internasjonal læring er med andre ord slett ikke noe nytt der i gården. I dag kan den lange historien med impulser og erfaringer fra blant annet Afrika være en uvurderlig kilde til revitalisering av den kristne kirke også her i landet. Også derfor er det all grunn til å gratulere VID Stavanger med et jubileum det er vel verdt å feire.
