FØRST: Med Jeløya-avtalen har Erna Solberg styrket sine muligheter til å sitte lenge som norsk statsminister.  Foto: Lise Åserud, NTB scanpix

Ernas triumf

søndag 14. januar 2018

Lederartikkel

Erna Solbergs masterplan er å regjere lenge ved skape en stabil borgerlig fire-partiregjering. Nå nærmer hun seg.

Med Venstres forestående inntreden i regjeringen er statsministeren et steg nærmere å få oppfylt sin politiske drøm om å samle det borgerlige Norge i en regjering.

For Erna Solbergs glede over valgseieren i 2013 ble ganske raskt dempet av at hun måtte legge bort det som var hennes hovedprosjekt. Å danne en regjering der alle de fire ikke-sosialistiske partiene deltok.

Sonderingene i Nydalen mellom Høyre, Fremskrittspartiet, KrF og Venstre munnet ut i en avgjørelse fra de to sistnevnte om at de ikke ønsket å være med på Ernas regjeringsprosjekt.

Dermed måtte hun danne regjering med kun to av de fire partiene som utgjorde Stortingets borgerlige flertall. Og med KrF og Venstre utenfor visste Solberg at det ville bli stormfulle regjeringsår.

Det har det da også vært. Ernas samarbeidsprosjekt har ofte knaket i sammenføyningene. Særlig har budsjettforhandlingene der uenighet, spill og spetakkel ofte har dominert, vært krevende.

Men Erna Solberg har beholdt roen hele veien. Til tross for at det ikke lyktes ved første korsvei, har hun ikke veket av fra den borgerlige avspenningspolitikken hun meislet ut for over fire år siden. Hun har fortsatt å alltid legge vekt på det som samler på borgerlig side, ikke det som splitter.

Fremskrittspartiet og de to sentrumspartiene har utkjempet mange verbale bikkjeslagsmål i de fire årene som har gått. Frps nestleder har beskyldt KrF for å være medansvarlig for islamistisk terrorisme. Venstre har anklaget Frps innvandringsminister for å fremme rasisme. Forskjellene har virket helt uoverstigelige på politikkområder som innvandring, olje og miljø.

Men Høyre har aldri deltatt i den offentlige skittentøysvasken som de tre samarbeidspartiene deres har bedrevet. Uansett hvor utopisk det har sett ut, har Erna Solberg holdt frem med å terpe på budskapet om at Høyre vil samarbeide med alle. At regjeringsdøren stadig er åpen for både KrF og Venstre.

Det er denne innsatsen som nå har båret frukter. Og det er i stor grad Erna Solbergs personlige fortjeneste.

Det er lett å se at det har vært betydelig viktigere for Erna Solberg enn for Siv Jensen å få med seg Venstre inn i regjering. Det er da også helt naturlig at statsministeren føler et ekstra stort ansvar for regjeringsprosjektet.

Erna Solberg har aldri lagt skjul på at henne politiske forbilde er Angela Merkel. Forbundskansler Merkel har nå vært regjeringssjef i Tyskland i tolv år. Erna Solberg vet at hennes sjanse til å bli sittende lenge som statsminister styrkes dess flere borgerlig partier hun kan få med i regjeringen.

Med helgens forhandlingsresultat på Jeløya har den norske statsministeren fått økte muligheter til å etterfølge sitt forbilde også på dette området.

Derfor er også triumfen størst for henne.