Erkjenne, bekjenne, beklage
2016 har på mange måter vært et annus horribilis for kristent lederskap, særlig i frikirkelige sammenhenger. Og debatten er langt fra over. Forrige ukes frokostmøte i regi avModum bad ogNorges Kristne råd var en viktig milepæl på veien mot større åpenhet og høyere kvalitet i utøvelsen av kristent lederskap. Det er sterkt å lytte til historier fra blant andre pinsepastorEinar Nymoen. Innlegget hans stod å lese i avisen på torsdag, og er også publisert påDagensDebatt.no:
Et annet viktig bidrag leverte tidligereNMS-generalsekretærKjetil Aano. Han er en av vår tids mest kompetente misjonsledere her i landet. Han har også bidratt til å vise vei når det gjelder å møte misjonens brente barn på en kristen måte. Aano var generalsekretær da misjonærbarnas historier for alvor kom til overflaten, og måtte dermed forholde seg til mye smerte hos mange mennesker. På mange måter er dette en annerledes historie enn dem vi har hørt om fra 2016.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Praksisen med misjonærbarn på internat var til dels ønsket av foreldrene selv, og til dels av misjonsorganisasjonene. Den var i tråd med datidens tenkning. I etterpåklokskapens lys har mange erkjent at denne tenkningen påførte misjonærbarna dype sår, og smerte som fulgte dem gjennom mange år. Erkjennelsen av dette gjør selvsagt ikke om på fortiden, men den gir lærdommer man kan ta med seg i møte med fremtiden.
Én viktig lærdom er at gode intensjoner kan ha svært vonde resultater. Derfor må vi ikke underslå de vanskelighetene som kan oppstå. Samtidig som vi heller ikke må underslå at mange hadde en positiv opplevelse av livet på internatskoler. Det at mange hadde det bra, kan selvsagt ikke brukes til å avlyse den smerten mange kjente på. Det ene utelukker ikke det andre.
Slik er det også i 2016. Det gir ikke mening å sette opp regnestykker hvor man legger til grunn at vi må tåle noen menneskers lidelse for å oppfylle misjonsoppdraget. Dette er ikke en kamp om evangeliet eller om misjonsbefalingens nødvendighet. Det er en viktig og vanskelig samtale om hvordan vi kan forholde oss når de gode hensiktene fører til at mennesker går gjennom til dels store traumer.
For Kjetil Aano ble tre viktige nøkkelord å erkjenne, bekjenne og beklage. Dette påpeker han også i dagens avis. En beklagelse uten erkjennelse er lite verdt. Hvis en leder ikke er villig til å erkjenne de feil som har blitt begått, er det grunn til å stille alvorlige spørsmål ved hvorvidt vedkommende er egnet til å ha et lederverv.
Etter erkjennelsen er det viktig at ledere også bekjenner sine egne feil. Det er viktig at ansvaret blir plassert der det hører hjemme. Ledere kan ikke ta ansvar for alt og alle, men en kristen leder bør være særlig ydmyk på egne vegne. Når dette er gjort, er grunnlaget for en beklagelse langt bedre.
En nyttig effekt av et slikt møte somModum bad ogNorges Kristne Råd arrangerte, er at det ansvarliggjør deltakerne. Alle som var der hørte det som ble sagt, og de kunne også bevitne at ledere i ulike kristne sammenhenger hørte det. Dermed er det vanskeligere å si at man ikke visste hva man kunne gjøre med utfordringene.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
Artikkelen fortsetter under annonsen.
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
