En oppskrift for vekst for ytre høyre

I Sverige har man kombinert høy innvandring med trangt ytringsrom.

I svensk politikk teller man for fullt ned til valget som nå er bare uker unna. Sosialdemokraten Stefan Løfven har kunnet regjere de siste årene på tross av at det ble et klart borgerlig flertall ved siste valg.

Grunnen er at begge blokkene i svensk politikk ønsker å holde Sverigedemokratene unna all form for innflytelse. Høyrepartiet Moderatarna og de andre borgerlige partiene valgte altså i 2014 heller å frivillig gi fra seg makten enn å regjere med støtte fra det sterkt innvandringskritiske partiet.

Det parlamentariske spillet i Sverige ligner en hel del på måten Fremskrittspartiet ble behandlet på her hjemme på 80-tallet. Etter valget i 1985 visste Kåre Willoch veldig godt at han satt på Carl I. Hagens nåde.

Regjeringen var avhengig av Fremskrittspartiets stemmer. Det partiet var rett og slett en del av det parlamentariske grunnlaget han regjerte på, enten Willoch ville forholde seg til det eller ikke.

Willoch valgte å lukke øynene og ikke gjøre det. Og det endte med totalhavari for hele regjeringen da Frp i 1986 stemte sammen med opposisjonen mot økte bensinavgifter og Kåre Willoch måtte gå av som statsminister og hans avgang ble også starten på slutten for Høyres behandling av Fremskrittspartiet som en slags pariakaste i norsk politikk.

Forholdet mellom de to partiene ble gradvis normalisert, og nå sitter de i samme regjering for andre fireårsperiode på rad.

Heller ikke i Sverige ser oppholdet i den politiske fryseboksen ut til å skade partiet som befinner seg til høyre for det tradisjonelle, konservative maktpartiet. Det ser snarere ut til å styrke dem. Som Fremskrittspartiet i Norge, kan Sverigedemokratene dyrke forestillingen om alle mot oss.

Og i Sverige stemmer faktisk det bildet. Partiet har fortsatt å fosse frem på meningsmålingene. Sverigedemokratene har nå støtte fra nesten hver femte svenske. Partileder Jimmie Åkesson har som uttalt mål å bli Sveriges største parti. Og selv om det er langt frem, ler det politiske etablissementet ikke lenger av Åkesson. Partiet hans har blitt altfor stort til det.

Hvorfor vokser Sverigedemokratene så sterkt i det tradisjonelt sosialdemokratiske Sverige, mens Stefan Løfven og hans regjering sliter? Trenden er selvfølgelig en del av et større europeisk mønster der sosialdemokratiet er i krise og ytre høyre er på fremmarsj.

Den populistiske og innvandringskritiske bølgen er synlig mange steder i Europa. Likevel er det noen klare særsvenske trekk over utviklingen.

I Sverige har man i årevis holdt seg med en samfunnsmessig kombinasjon som man ikke ser noe annet sted. Man har kombinert et av Europas høyeste nivåer av innvandring med det kanskje trangeste ytringsrommet for innvandringsdebatt. I Sverige har rasiststempelet sittet løsere enn i noe annet europeisk land.

Svenske politikere og medier har ønsket å holde lokket på ordskiftet om innvandring. Situasjon har skapt et undertrykk som skyver Sverigedemokratene oppover på målingene. Det har rett og slett vært en oppskrift på vekst for ytre høyre.

De politikerne som ønsker å demme opp for denne typen utvikling bør altså ikke gjøre som svenskene. Man må tørre å diskutere også de utfordringene som innvandringen skaper.