MUSLIMER: «Det spesielle med Frelsesarmeens kafé er at 70 prosent av gjestene er muslimer», skriver Dagen på lederplass. Her møter lederen for kaféen, John Helmersen, en av de besøkende i døren.  Foto: Bjørn Olav Hammerstad

En gyllen anledning til å fortelle godt nytt

søndag 17. desember 2017

Lederartikkel

Kallet i Guds ord er klart om å vise innflyttere og alle andre vi møter underveis, veien hjem til vår himmelske Far.

Frelsesarmeen er suverent dyktige på å vise nestekjærlighet til mennesker som på ulikt vis faller utenfor i det norske samfunnet. Det siste eksempelet på dette kunne vi lese om i Dagen lørdag, i en reportasje om armeens nye kafétilbud i Bergen. På kort tid er den blitt et populært samlingssted for flyktninger.

Frelsestempelet i Bergen sentrum ligger bare noen hundre meter fra Nygård skole der flyktninger får språkopplæring. Mange av dem har arabisk opphav, og mange er ennå ikke særlig integrert i det norske samfunnet.

Ledelsen i Frelsesarmeen så et behov og handlet – i tråd med mottoet om å gi mennesker «suppe, såpe og frelse». De hjelper flyktningene på det fysiske plan med et gratis måltid mat og møter dem med Guds kjærlighet. Underveis dukker det også opp anledninger til å snakke om tro.

Det spesielle med Frelsesarmeens kafé er at 70 prosent av gjestene er muslimer. Man kunne tro at denne gruppen ville skygge unna et kristent forsamlingshus, men så er ikke tilfelle.

At kaféen i løpet av et halvt år er blitt så populær at lokalet hver gang er smekkfullt, tyder tvert i mot på at de trives og føler seg hjemme. For når mennesker møtes med kjærlighet, bygges skepsisen ned. Da bygges broer i stedet for murer.

En forklaring på at et tilbud i kristen regi møtes med tillit hos muslimske flyktninger, kan faktisk også være at de allerede har erfart kristen nestekjærlighet fra kirker i Midtøsten.

For samtidig som kristne forfølges i Midtøsten i dag, driver også kirker og kristne aktører i regionen et stort humanitært arbeid. Kirkene hjelper alle. I noen tilfelle også sine forfølgere. Dette legges merke til og nevnes som en av flere forklaringer på mange muslimers åpenhet for evangeliet.

Flyktningkrisen stiller oss overfor en rekke krevende utfordringer, men den er også et vindu i historien der den kristne kirke har en gylden anledning til å nå muslimer på flukt med de gode nyhetene om Jesus Kristus som verdens frelser.

Libanon er ett av landene der svært mange muslimer nå kommer til tro. Alle kirker som er villige til å åpne dørene for flyktninger opplever dette, sa en kirkeleder i Libanon til Dagen i fjor. Fra kirker i blant andre Finland og Tyskland meldes det samme.

Vår tids åpne vindu handler også om mange muslimers frustrasjon over egne ledere. Det var ikke bare Frelsesarmeen vi kunne lese om i lørdagsavisen, men også at halvparten av iranske innvandrere forlater religionen sin.

Undertrykkelse i islams navn har gjort at de vender religionen ryggen. Den samme frustrasjonen ser man i kjølvannet etter IS i Syria, Irak og Egypt. Mange muslimer er dypt desillusjonert etter å ha vært vitne til IS’ brutalitet og angrep på muslimer som ikke er rettroende nok.

I en slik sammenheng beveger det hjertene når egyptiske kristne møter vold med kjærlighet og tilgivelse, og når syriske kirker deler ut nødhjelp til alle, uten å diskriminere.

Bibelen ber oss ha særlig omsorg for tre grupper: enker, farløse og innflyttere. Kallet i Guds ord er klart om å vise innflyttere og alle andre vi møter underveis, veien hjem til vår himmelske Far.

For en muslimsk mann fra Midtøsten, der relasjoner er så utrolig viktig, kan denne veien bli lettere å finne, når han møtes i døra av en bjørneklem fra kafélederen i Frelsesarmeen.