Det mest kristelige som finnes

Skal verdiene våre på noen måte kunne kalles kristne, må vi begynne med å anerkjenne Gud som skaper, og at selve livet er Guds gave.

Mandag dødeLiv Kjersti Skjeggestad Thoresen. To uker før hun døde, omtrent samtidig som hun fylte 55 år, fortalte hun sine Facebook-venner at hun var på Rikshospitalet og fikk behandling for den kroniske leukemi-varianten hun led av.

Da hadde sykdommen allerede preget henne en tid, men hun var fast bestemt på å arbeide seg gjennom den. I stedet fikk livet hennes en uønsket tidlig avslutning, og vi får ha tillit til at hun nå er forenet med Ham som har skapt det livet hun viet så mye av sin tid og sine krefter til å kjempe for.

Liv Kjersti Skjeggestad Thoresen var generalsekretær iMenneskeverd fra 2004 og frem til hun døde. Det var en krevende jobb hun tok på seg. Abortdebatten er en av de aller mest betente i samfunnet vårt.

Forsøk på å nå frem med nyansert informasjon blir lett avfeid av dem som gjerne vil beskytte og bevare det gjeldende lovverket.

«Jeg er overbevist om at det vil komme generasjoner etter oss som vil spørre seg hvordan vi kunne kalle oss siviliserte som behandlet det ufødte livet på den måten vi gjør», sa hun til Dagen i 2012, i forbindelse med tiårsmarkeringen for sammenslåingen av Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd i 2012.

Skjeggestad Thoresen arbeidet for å fremme en grunnleggende erkjennelse av hvor livsfiendtlig vår moderne abortpraksis er. Det fortjener hun stor takk for.

«Hvert eneste liv er verdifullt. Dette synes jeg er veldig verdt å arbeide for på ulike plan», sa hun til Dagen i 2003, da hun ble presentert som Menneskeverds neste generalsekretær. Med det la hun vekt på noe av det mest kristelige vi kan si.

Det finnes mange slags fortolkninger av begrepet «kristne verdier». Skal verdiene våre på noen måte kunne kalles kristne, i den forstand at de kan føres tilbake til Kristus, må vi begynne med å anerkjenne Gud som skaper, og at selve livet er Guds gave. Alle andre kristne verdier følger av dette.

Da hun talte på Oslo Symposium i 2015 understreket Skjeggestad Thoresen at «Undersøkelser og fjerning av fostre på grunn av sykdom og avvik, speiler samfunnets syn og holdninger til sykdommer og diagnoser».

Med denne tematikken beveget hun seg også nært opptil det som var et sentralt poeng iEivor Andersen Oftestads viktige bok «Vi lager barn» fra i fjor. Hvordan vi forholder oss til selve livet, sier noe vesentlig om hvem vi er og hvilke verdier vi har.

Når vi ser rundt oss, blir vi hver dag minnet om at det ikke bare er spesielt onde mennesker – hvis noe slikt finnes – som kan utføre onde handlinger.

Tvert imot kan mennesker med de beste hensikter ende opp med å undergrave selve livet. Vi innser det kanskje ikke før det er for sent, før det har gått for langt.

Selv uttrykte Skjeggestad Thoresen så sent som i 2012 at hun var «mer optimistisk enn noensinne» på sakens vegne. «Jeg tror faktisk det går an å endre holdninger i dette landet», sa hun.

Skjeggestad Thoresen var opptatt av å øke Menneskeverds troverdighet ved å opptre saklig og kunnskapsbasert. I et leserinnlegg i Dagen i 2011 forklarte hun den strategiske tenkningen slik:

«Vi vil ta de små kampene likesom de store. En kan spørre seg om det å jobbe for en endring i systemet kan utrette større ting for barnet i magen, fratatt sin stemme, enn demonstrasjonstog og høyt hevede stemmer?»

Her skilte hun seg noe fra flere av dem som har stått på barrikadene i ja til livet-kampen før, og det ble hun også kritisert for. Aksjoner og demonstrasjoner var ikke hennes vei. «Vi er veldig bevisst på at vi kommuniserer et positivt budskap.

Vi bruker positive bilder og ønsker å skape fascinasjon for barnet i mors mage», sa hun i 2012. For: «Én ting er å få med dem som egentlig er enige med deg, men noe annet å få med dem som ikke er det. Da tror vi dette er den beste måten».

Hvilke verdier vi har blir ikke først og fremst uttrykt gjennom hva vi sier. De blir enda sterkere uttrykt gjennom hvordan vi lever. Tanken om at mennesket på egne premisser kan opptre som herre over liv og død er fundamentalt ukristelig.

I Johannes 3:16 finner vi de kjente ordene «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn». Dét sier mye om hvordan Gud selv ser på livet han har skapt. I en kristen virkelighetsforståelse kan knapt livet få noen høyere verdi enn at det var verdt Guds egen sønns død.

Samtidig har vi denne uken nok en gang blitt minnet om hvor sårbart livet kan være. Selv livets forkjempere er underlagt dette livets begrensninger.

Da er det godt å klamre seg til at Han som ga oss livet, også har gitt oss løftet om evig liv. Med vissheten om dette, og i ærbødighet til alle dem som har stått i livets tjeneste kan vi be med Bibelens kong David:

«Ransak meg, Gud, og kjenn mitt hjerte, prøv meg og kjenn mine tanker! Se om jeg følger avguders vei, og led meg på evighetens vei!»