MISTILLIT: Knut Arild Hareide (t.v) bør stemme nei til mistillitsforslaget mot Sylvi Listhaug (t.h), mener Dagen på lederplass. Her med Høyres Tone Wilhelmsen Trøen mellom seg i debatt under Evangeliesenterets landsstevne sist sommer.  Foto: Audun Braastad, NTB scanpix

Derfor bør KrF si nei

søndag 18. mars 2018

Lederartikkel

Lar KrF seg lede inn i fristelse av Rødts mistillitsforslag mot Sylvi Listhaug? Det vil vi sterkt fraråde partiet å gjøre.

På tirsdag skal Stortinget stemme over mistillitsforslaget mot justisminister Sylvi Listhaug som Rødts Bjørnar Moxnes har fremmet. Vanligvis pleier slike forslag fra en-mannsgrupper på Stortinget å få like mange stemmer som størrelsen på gruppen, altså én.

Men denne gangen har hele den rødgrønne opposisjonen fra Miljøpartiet De Grønne og SV via Arbeiderpartiet til Senterpartiet sagt at de vil stemme sammen med Stortingets eneste kommunist.

Listhaugs og sannsynligvis hele regjeringens skjebne har dermed havnet midt i fanget på KrF-leder Knut Arild Hareide. Mandag samler han landsstyret sitt for å avgjøre hva stortingsgruppen skal gjøre.

Vårt klare råd er å stemme nei til mistillitsforslaget. Og vi vil gi KrF tre argumenter for å gjøre det: Et parlamentarisk, et etisk og et taktisk.

Argument nummer en: Det følger et meget stort ansvar med å stemme for mistillit. Gjør man det, må man selv være beredt til å ta regjeringsansvar. For det er nemlig kutyme i norsk politikk at en regjering stiller seg bak sin statsråd dersom denne ministeren får et mistillitsvotum mot seg i Stortinget.

KrF må ta inn over seg at de etter all sannsynlighet ikke feller bare justisministeren, men hele regjeringen Solberg. Og dermed kan det også være de som i ytterste konsekvens innsetter Jonas Gahr Støre som statsminister. Vil de virkelig det? De som ved valget advarte mot at en stemme på KrF kunne bli en stemme på Støre som statsminister, vil i så tilfelle få rett.

Argument nummer to: Hvis KrF stemmer ja til mistillit, vil Solberg-regjeringen bli den første regjeringen i verden som må gå av på grunn av en Facebook-post. Og, det er viktig å legge til: En slettet og beklaget Facebook-post.

Stortinget har allerede vedtatt en sterk kritikk av Sylvi Listhaug. På torsdag gikk justisministeren i skytteltrafikk opp og ned fra stortingets talerstol og serverte det ene «unnskyld» etter det andre. Er det ikke nok nå? Er det ikke på tide å akseptere den uforbeholdne unnskyldningen som til slutt kom, og gå videre?

Har ikke Stortingets eneste parti med «kristelig» i partinavnet et spesielt ansvar for å demonstrere det viktige kristne prinsippet om at det faktisk er mulig å gjøre feil, be om tilgivelse og så få en ny sjanse?

Argument nummer tre: Selv etter den famøse kirkeasylant-saken har Sylvi Listhaug faktisk en god del støtte i KrF-kretser, spesielt i de delene av landet der partiet står sterkt. Listhaug-sympatiene har det samme antielitistiske preget i KrF som ellers.

De er mye sterkere i velgermassen enn i tillitsmannsapparatet og blant aktive partifolk. Hennes systematiske kristenfrieri gjennom mange år har hatt sin effekt på KrF-grasrota og det vet partiledelsen meget godt.

Samtidig sliter KrF selv kraftig på meningsmålingene som gang på gang viser resultater under sperregrensen. Å felle en populær politiker og en populær regjering er ikke det som skal til for å gjenreise verken tilliten til eller oppslutningen om KrF.