Delvis seier for reservasjonslege

Kanskje kan vi si at Katarzyna Jachimowicz vant slaget, mens selve kampen ennå ikke er over.

Det er nokså lett å utpeke Sauherad kommune som taperen i saken mot reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz. Det er litt vanskeligere å utpeke Jachimowicz som vinner. Hun kan glede seg over Høyesteretts enstemmige støtte.

Oppsigelsen er kjent ugyldig. Men det handler mest om at Sauherad kommune har opptrådt rotete. Det er et godt trekk å ha evne til anger. Men man kan ikke uten videre overføre konsekvensene av egen anger på andre.

Det er det Sauherad kommune har prøvd å gjøre i denne saken, ved i etterkant å ville avvikle den avtalen de selv inngikk.

Polske Katarzyna Jachimowicz ble ansatt som fastlege i 2011. I ansettelsesintervjuene hadde den katolske legen gjort det klart at hun av overbevisningsgrunner ikke ville sette inn spiral. Når anmodninger om å få satt inn spiral kom fra pasienter, ville hun henvise disse til andre leger.

Høyesterett anser det som hevet over tvil at det ble inngått en bindende muntlig avtale hvor Jachimowicz' reservasjonsønske ble lagt til grunn.

I løpet av Jachimowicz' tjenestetid i kommunen kom det ingen klager på hennes virksomhet. I 2014 opprettet imidlertid Fylkesmannen i Telemark tilsynssak. Dette førte etter hvert til at Jachimowicz i 2015 tok permisjon før hun ble oppsagt 3. desember det året. Siden har hun vært i spesialisering som psykiater.

Oppsigelsen har med andre ord fått betydelige yrkesmessige og personlige konsekvenser for Jachimowicz. Hun tapte først i tingretten, men fikk støtte i lagmannsretten. Med Høyesteretts kjennelse torsdag er Jachimowicz' kamp kronet med seier. I hvert fall den delen som handler om det konkrete ansettelsesforholdet i Sauherad.

Høyesterett legger imidlertid til grunn flere premisser som ikke uten videre bekrefter Jachimowicz' opplevelse av at menneskerettighetene hennes har stått på spill. Et viktig poeng er at rettstilstanden etter Høyesteretts vurdering var uklar på det tidspunktet Jachimowicz inngikk sin ansettelsesavtale.

Dette skjedde omtrent samtidig som at den tidvis intense reservasjonsdebatten oppstod i Norge. Såvidt jeg vet er det ennå ikke offentlig kjent hva det konkret var som førte til at denne debatten ble reist.

Men det er på det rene at Helse- og omsorgsdepartementet 31. oktober 2011 sendte ut et rundskriv som førte til sterke reaksjoner hos mange kristne leger. I rundt 30 år hadde det mange steder eksistert en praksis hvor man lokalt eller på det enkelte legekontor avtalte innbyrdes ordninger slik at leger som ikke ønsket å henvise til abort, kunne henvise abortsøkende kvinner til andre leger.

Dermed ivaretok man disse legenes samvittighet, uten at de abortsøkene kvinnene ble skadelidende. Ordningen manglet imidlertid formell forankring.

Det norske lovverket gir helsepersonell adgang til å reservere seg mot å utføre eller assistere ved abortinngrep. Det har imidlertid aldri eksistert noen eksplisitt juridisk rett til å reservere seg mot å henvise til abort, eller til å sette inn kobberspiral. Men det er ikke kjent at de nevnte reservasjonsordningene har medført vesentlige ulemper.

Imidlertid mener Høyesterett at dersom en kvinne får vite at hennes fastlege har reservert seg mot for eksempel å sette inn spiral, og så opplever plager som kan skyldes spiralen hun har fått satt inn av en annen lege, kan hun komme til å vegre seg mot å kontakte fastlegen med dette anliggendet.

I så fall er selve ideen bak fastlegeordningen utfordret. Tanken med fastlegeordningen var som kjent blant annet at pasientene skulle kunne forholde seg til én lege over tid.

Da Ap-leder Jonas Gahr Støre nylig møtte Bjørgvin-biskop Halvor Nordhuag til samtale på Litteraturhuset i Bergen, var de også innom reservasjonsstriden. Støre fortalte om inngående og respektfulle samtaler med den nå avdøde psykiateren og KrF-politikeren Hans Olav Tungesvik. Tungesvik var en varm forsvarer av den reservasjonsordningen som hadde eksistert i flere tiår.

Den tidligere helseministeren Støre forklarte imidlertid overfor Halvor Nordhaug at at når det skulle lages formelle regelverk, kunne man ikke akseptere at den etablerte reservasjonsordningen ble videreført. Både den nåværende og den foregående regjeringen har avvist Jachimowicz' anliggende.

Nåværende helseminister Bent Høies politiske sjakktrekk med å la abortsøkende kvinner gå utenom fastlegen løste mange reservasjonslegers samvittighetsproblemer. Men det løste ikke Jachimowicz' sak.

Hennes prinsipielle hovedanliggende er heller ikke entydig avklart i og med Høyesteretts avgjørelse. Mot slutten av domsforklaringen omtaler likevel Høyesterett flere sider ved Den europeiske menneskerettserklæringen. Dommerne konstaterer også at FNs kvinnekonvensjon prinsipielt ikke er til hinder for å praktisere reservasjonsrett.

Det er i seg selv en verdifull avklaring. Videre drøfter Høyesterett hvorvidt den aktuelle saken faller innenfor eller utenfor det skjønnsrommet som alle stater har til å vurdere hvorvidt overbevisningshensyn i konkrete saker veier tungt nok til å overprøve andre hensyn.

En av bemerkningene i kjennelsen går ut på at «domstolene på dette feltet må være tilbakeholdne med å overprøve de avveininger av legitime hensyn som er foretatt av politiske myndigheter.»

Høyesterett skriver også at «Det vil være domstolenes oppgave å ta stilling til den konkrete avveining av de motstående interesser i eventuelle fremtidige saker. Jachimowicz hadde antakelig ønsket seg en tydeligere avklaring i hennes favør også på dette punktet.

Både jurister og lovgivere kommer nok til å granske formuleringene i tiden fremover. Kanskje kan vi si at Katarzyna Jachimowicz vant slaget, mens selve kampen ennå ikke er over.