DAGEN SNART 100: «I med- og motvind har avisen stått fast på det stolte grunnlaget som ble lagt i 1919. Og det ser vi frem til å fortsette å gjøre når vi fra neste år går inn i et nytt Dagen-århundre», skriver Vebjørn Selbekk, sjefredaktør i Dagen. Foto: Markus Plementas, KPK

Dagen i hundre

lørdag 21. juli 2018

Lederartikkel

En kristen dagsavis har et viktig oppdrag inn i den løpende samfunnsdebatten.

Du har sikkert lagt merke til det runde tallet som hver dag i år står på forsiden av Dagen. 2018-årgangen er nemlig helt spesiell. Den er vår hundrede.

Nå kommer jo ikke selve 100-årsdagen før neste år. I en avis vil den hundrede årgangen naturlig nok alltid komme før selve jubileumsdagen. Men nedtellingen til det store merkedagen for Norges eldste kristne dagsavis er i gang for fullt.

Noen av det jeg gleder meg mest til i jubileumsåret er utgivelsen av den nye boken om Dagens hundreårige historie. Etter å ha jobbet i snart to år er forfatter og journalist Dag Kullerud nå inne i sluttfasen av skriveprosjektet.

Kullerud er tidligere journalist i NRK, Aftenposten og Dagbladet, men er kanskje mest kjent for sine utmerkede biografier om Hans Nielsen Hauge og Ole Hallesby.

Dag Kulleruds siste prosjekt før han tok fatt på Dagen-historien, var boken om Bibelens påvirkningshistorie i det norske samfunn. Det verket skrev han på oppdrag for Det norske bibelselskap i forbindelse med deres 200-årsjubileum i 2016.

Tidligere i sommer hadde vi i redaksjonen gleden av å ha Kullerud på besøk. Han gav oss et miniforedrag med noen av sine viktigste funn i den omfattende researchen han har gjort. Og det er altså bare å glede seg. Dette blir en bok full av dramatikk, av gode historier og av fargerike profiler.

En av de aller mest spennende personene i Dagen-historien er selvfølgelig Arthur Berg. Jeg blir rett som det er kontaktet av mediekolleger som har en historie å fortelle om denne særpregede pressemannen.

Enten har de jobbet i Dagen i unge år, eller så har de møtt ham i ulike sammenhenger. De omtaler Berg med varme, selv om de ikke alltid var enige med ham. Uansett var de dypt fascinert over hans personlighet, også de mer kuriøse sidene ved den.

Dag Kullerud kommer også inn på slike ting i boken sin. Arthur Berg hadde mange sammenstøt med den legendariske biskopen Per Lønning, både i spaltene og i en utstrakt korrespondanse dem imellom. Kullerud har kommet over eksempler på at de to beleste mennene for å få mer variasjon i ordskiftet rett og slett gikk over til å krangle på latin.

Det har vært viktig for Dag Kullerud å sette Dagen-prosjektet inn i en større sammenheng. Han vil vise hvorfor Dagen ble til, i hvilket miljø avisen ble født og hvilke behov den var tenkt å dekke. Her tror vi Kullerud kommer til å levere et viktig stykke norsk avis-, kultur- og kristenlivshistorie.

En av de store fordelene med å bruke en så kjent og anerkjent forfatter som Dag Kullerud, er at boken dermed også blir interessant for de største forlagene i Norge. Det er en glede å kunne offentliggjøre at det er et av Norges absolutt ledende forlag, Cappelen Damm, som skal gi ut boken.

Det er vi veldig glade for. Slik har Dagen, Dagens historie og Dagens oppdrag muligheten til å bli godt kjent også utenfor den kjernen som er mest opptatt av avisen.

For det er nettopp der Dagen hører hjemme, midt på tidens torg. En kristen dagsavis har et viktig oppdrag inn i den løpende samfunnsdebatten. Dagens statutter, som faktisk har stått uforandret helt siden grunnleggelsen i 1919, pålegger oss «å ta til gjenmæle mot angrep på de kristelige grunnsannheter».

I dag angripes disse sannhetene mer enn noen annen gang i de hundre årene Dagen har eksistert. Det gjelder den kristne grunnsannheten om at ekteskapet er for mann og kvinne, ikke for kvinne og kvinne eller mann og mann.

Denne sannheten angripes ikke bare i samfunnet, men i høyeste grad også i kirken og andre kristne sammenhenger. Dagen skal være til stede og ta til gjenmæle på begge disse arenaene.

Kampen for de ufødte barna og for menneskeverdet har også vært en hovedsak for Dagen i disse ti tiårene. Det har vært en strid i motvind. Rettsvernet for fosteret i mors liv forsvant på 70-tallet. Siden har det gått fra vondt til verre.

I dag truer utviklingen i gen- og bioteknologi det kristne menneskesynet ytterligere. Det samme gjelder arbeidet med å tillate aktiv dødshjelp og legeassistert selvmord.

De kristne verdienes plass i hjem, skole og samfunn er også under et mye hardere press. Dagen har kjempet sine kamper uavhengig av skiftende teologiske, kirkelige og samfunnsmessige konjunkturer.

I med- og motvind har avisen stått fast på det stolte grunnlaget som ble lagt i 1919. Og det ser vi frem til å fortsette å gjøre når vi fra neste år går inn i et nytt Dagen-århundre.