Bekjennelser fra en USA-venn

Dette presidentvalget har virkelig eksponert noen av de mindre tiltalende sidene ved «Gods own country».

Jeg må si det som det er: Jeg er håpløst forelsket i Amerika. Alle europeere står - eller burde i hvert fall stå - i takknemlighetsgjeld tilUSA. Nasjonen som i hundre år har vært garantisten for de europeiske demokratiers sikkerhet. Og den garantien har kostet. Gjennom to verdenskriger har titusenvis av amerikanske soldater blitt drept på europeisk jord.

Unge gutter fra Texas og California ofret livene sine på Normandies forblåste strender. For Europas frihet. En frihet USA fortsatte å beskytte daAndre verdenskrig kamp mot nazismen gikk direkte over i en kald krig mot verdenskommunismen. Også den krigen vant USA for oss.

Jeg får gåsehud når jeg hører på talene til presidenter somJohn F. Kennedy ogRonald Reagan. Få har som dem klart å vise at USA ikke bare er et land, men også en idé. En idé om det amerikanerne kaller «a shining city upon a hill».

Forestillingen om at USA skal være noe mer enn bare seg selv nok. En historisk oppgave i å være et lys for andre nasjoner. En kraft for det gode i verden. Et land som står på de undertryktes side og eksporterer frihet og demokrati.

Et slikt land og en slik idé er tiltrekkende. Men jeg må innrømme at mitt varme Amerika-vennskap i disse dager settes på sterkere prøver enn før. For hvordan kan en nasjon som USA stelle seg slik at presidentvalget deres står mellom to så dårlige kandidater? BådeHillary Clinton ogDonald Trump utmerker seg ved å ha historisk høye andeler av velgerne som misliker eller rent ut hater dem.

Denne presidentvalgkampen har virkelig eksponert noen av de mindre tiltalende sidene ved «Gods own country». Det må også Amerika-venner som meg ta på alvor. Her er fire bekymringsfulle utviklingstrekk som denne presidentvalgkampen viser oss:

1. En splittet nasjon

Donald Trump har basert sin valgkamp nettopp på å sette grupper opp mot hverandre. Og skremmende nok har han hatt stor suksess med det. Han startet nominasjonsprosessen ved å love å bygge en mur mot immigranter fra Latin-Amerika. Etter det dreide hele valgkampen seg om Trump og hans stadig drøyere «oss mot dem»-utspill.

Det har handlet om mexicanere som Trump stempler som kriminelle, narkotikasmuglere og voldtektsmenn. Eller om muslimer som skal nektes adgang til landet på religiøst grunnlag. USA fremstår i dag som en mye mer splittet samfunn enn før.

2. Post-fakta-samfunnet

Mediesituasjonen i USA bidrar ytterligere til det polariserte samfunnsklimaet. Det er problematisk når ulike samfunnsgrupper holder seg utelukkende til medier som står for samme politiske syn som dem selv. Det offentlige ordskiftet blir usunt når folk ikke også lar seg utfordre av motstandernes argumenter.

Resultatet av det ser vi i dagens Amerika. Ingen kandidat har klart å komme seg unna med så mange og store løgner, usannheter, overdrivelser og faktafeil som det Donald Trump har gjort. Uttalelser som ville felt en hvilken som helst annen kandidat, ser ikke ut til å skade Trump det minste.

Fakta biter ikke på Donald Trump. Det har fått kommentatorer og eksperter til å advare mot at mediefragmenteringen er i ferd med gjøre USA til et såkalt post-fakta-samfunn.

3. Frykten er hans våpen

Da Ronald Reagan kjempet for å bli president i 1980 brukte han slagordet «It is morning in America». USA hadde et forferdelig tiår bak seg med et ydmykende nederlag i Vietnam, en alvorlig oljekrise, galopperende inflasjon og en kald krig helt på frysepunktet. Likevel hadde Reagan et oppløftende budskap å komme med til sine landsmenn.

Donald Trump gjør det motsatte. Han vet at amerikanerne er redde. For terrorister. For innvandrere som rapper jobbene deres eller holder lønnsnivået nede. Og denne frykten utnytter han. Trump spiller på den og forsterker den.

Donald Trumps takketale på landsmøtet i sommer var et studium i skremselspropaganda. Dess reddere og sintere Trump kan få amerikanere til å føle seg, jo større er sjansen for at han vinner i november.

4. Felleskapsfølelsen forvitrer

USA er bygd på en følelse av felleskap. DeForente Stater. Denne grunnleggende nasjonale enheten på tross av alle forskjellene, var et yndet tema hosBarack Obama. Hans slagord var «Yes, we can». Vi kan gjøre det. Vi kan klare det sammen.

Hans mulige etterfølger Donald Trump har et helt annet budskap. «I can fix it». Det er han alene som skal gjøre det. I deler av amerikansk offentlighet høres det nå et ubehagelig rop på en sterk mann. Og dette ropet besvares av Donald Trump på.

Trump utfordrer ikke bare den nasjonale felleskapsfølelsen. Det finnes heller ingen andre eksempler på presidentkandidater som går så sterkt i strupen på sine allierte som det Trump nå gjør.NATO-felleskapet går utfordrende tider i møte med en Donald Trump bak skrivebordet i det ovale kontor.

Til slutt: Amerikanske talere avslutter gjerne med disse tre ordene. Sjelden har de vært mer på sin plass. God bless America.