REDAKTØR: Anne Gustavsen er redaktør i Korsets Seier. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

Å tie om tabuer er ingen løsning

mandag 29. mai 2017

Lederartikkel

Dagen støtter Anne Gustavsen.

Redaktør Anne Gustavsen i Korsets Seier fikk forrige uke kraftig motbør i sosiale medier, som vi fortalte i Dagen. Utgangspunktet var en lederartikkel der hun understreket at et av mandatene de har som kristen ukeavis, er å bygge Guds rike sunt og fremgangsrikt. Da må de «våge å skjære bort verkebyllene og tale sant».

LES SAKEN HER: Pinseredaktør får homorefs

Gustavsen nevnte at homofili og pornografi «er bare to eksempler». Samtidig oppfordret hun til å gripe tak i andre synder som angår enda flere på et personlig plan: «baksnakking, ryktespredning, utroskap, løgn fordømmelse og annet skrot».

En del av reaksjonene på lederartikkelen viser hvordan det som sies i beste mening, kan tas i verste mening. Vi leser Gustavsens slik at homofilt samliv og pornografi ikke skal bli stående som de eneste syndene vi kan fristes av og falle for. Homofili angår svært få direkte.

Pornografi er en fristelse for langt flere, men tiltrekningskraften varierer mye avhengig av forskjellige faktorer. Likevel finnes det rikelig av laster som de fleste av oss både lokkes av og lystrer mer enn vi liker å innrømme.

Man kan alltids diskutere ordvalg og formuleringer. Selv den som har lang erfaring med å formidle, blir stadig slått over hvor stor avstand det kan være mellom det man mente å si eller skrive, og det folk hørte eller leste. Men i sak vil vi gi Gustavsen full støtte.

Det er forbilledlig å ta til orde for å snakke ærlig om vanskelige temaer i kristne kretser, med troskap mot Bibelen som utgangspunkt. Men man kan ikke regne med at det blir møtt med unison jubel, særlig ikke i den sekulære offentligheten.

LES OGSÅ: Presiserer etter omstridt lederartikkel

«I ethvert kultursamfunn straffes bespottelse av det som er hellig for fellesskapet», konstaterer kirkehistorieprofessor Bernt T. Oftestad i boken «Den norske statsreligionen».

Blasfemi var tidligere regnet som en kriminell handling. Nå er blasfemiparagrafen avskaffet, men den er erstattet av andre mekanismer for å tukte dem som krenker «det som er hellig for fellesskapet» i vår tid.

Den som våger å problematisere vår tids dogmatiske relativisme og liberalisme, må regne med sanksjoner. Samtiden er nærmest allergisk overfor autoriteter og absolutter. Individets frihet til å gjøre som man har lyst til eller selv ser best, er noe man ikke utfordrer uten å møte motbør.

Seksualitet, samliv, sannhet, synd og penger er temaer det ofte ikke snakkes om i kristne miljøer, kunne vi lese i Dagen nylig. Oppsummeringen var basert på respons som Kristelig Pressekontor hadde hentet inn fra et knippe kristne ledere.

LES: Dette vil ikke kristne snakke om

De fleste av oss kan nok dra kjensel på dette. Noen emner kvier vi oss for å komme inn på. Det gjelder i forkynnelse og kanskje enda mer i personlig samtale. Vi frykter å framstå moraliserende. Som kristne har vi heller intet kall til å være det.

Men uten at vi snakker sant om synd, kan vi heller ikke snakke sant om nåde. Det er en bibelsk sannhet at vi alle er syndere. I oss selv er vi fortapt i møte med en hellig Gud. Men den kristne kirkes budskap stopper ikke der.

Det stiller ikke bare diagnosen, men gir oss en fullkommen løsning. Gud elsker oss slik at han sendte sin egen sønn til å ta straffen for våre synder ved å dø på et kors og stå opp igjen til evig liv for alle som tar imot ham.

Uten at vi blir klar over hvor dypt syndens problem stikker, får vi heller ikke opp øynene for evangeliet. Denne sannheten må vi be om nåde til å formidle i kjærlighet.