«Tal, broder, tal»

Man trenger ganske robuste skylapper for å overse at noe er forandret når Arbeiderpartiets leder kan si det Jonas Gahr Støre sa i Litteraturhuset i Bergen torsdag kveld.

Visst var det humoristisk ment. Men det er ikke lett å se for seg at det kunne skjedd med noen tidligere Ap-leder. Der satt de, Halvor Nordhaug og Jonas Gahr Støre på Litteraturhuset i Bergen og snakket om kristendom og politikk.

Støre snakket om hvordan kirken tidligere ble oppfattet som en del av det maktapparatet sosialistene ville kvitte seg med, og viste til hvor radikal Jesus var da han veltet pengevekslernes bord.

Denne uttalelsen klang sammen med alt det andre Støre hadde sagt både om sin egen tro og om hvordan troen positivt kan påvirke både hans og andres politiske ståsteder.

Da var det Støre nærmest antydet at nå hørtes han vel ut som en predikant, hvorpå Nordhaug smilende svarte «tal, broder, tal».

Forholdet mellom arbeiderbevegelsen og kirken har slett ikke bare vært rosenrødt, verken i Norge eller i andre land.

Samtidig som arbeidernes solidaritetstanke og kristendommens nestekjærlighetsideal har mye felles, har kirken og arbeiderbevegelsen også sett på hverandre med gjensidig og dyp skepsis, for ikke å si mistro.

Og det er ikke grunnlag for å si at det gamle fiendskapet er borte. Men i våre dager er mye i forandring. Arbeiderpartiet la bort den mest aktive kirkemotstanden omtrent samtidig som Kristelig Folkeparti ble etablert.

Men all den tid folkekirken fremdeles blir finansiert over statsbudsjettet vil de fortsatt ha meninger om styringen av den. Og samtidig som Den norske kirke har dype røtter her i landet vitner stat/kirke-forliket tydelig om at det politiske Norge ønsker å svekke båndene mellom kirken og myndighetene.

Med denne bakgrunnen var det Bjørgvin-biskop Halvor Nordhaug og Ap-leder Jonas Gahr Støre møttes til samtale torsdag kveld. De to har kjent hverandre fra da Nordhaug var omreisende prest i Sjømannskirken og Støre var student i Paris.

Den gangen, fortalte Nordhaug, var Støre en student med mye kunnskap og mange spørsmål, men med en mindre uttalt tro enn han har nå. Støre viste til Tony Blairs pressetalsmann Alastair Campbell som skal ha uttalt «We don't do God» under et intervju.

Dette synes Støre er klokt i den forstand at han vil ha tydelige skiller mellom kristendom og politikk, og vil unngå et samfunn der religiøse tekster blir skrevet inn i lovverket.

Han understreker at politikk er menneskers verk, samtidig som han åpent erkjenner at gudstroen for ham er med på å forklare meningen med livet – og at dette har konsekvenser for hans politiske ståsted og prioriteringer.

Støre etterlyser en større bevissthet om hvor verdiene våre kommer fra, og viser til at likhet, likestilling og menneskers likeverd ikke bare er ideer vi har funnet opp etter den franske revolusjon. Dette er en bevisstgjøring vi har etterlyst på lederplass i Dagen en rekke ganger. Støre sier ting ingen Ap-leder har sagt før ham. Som at det å gi tiende er et uttrykk for kraftfull fordelingspolitikk.

Men han er mot å formalisere fastlegers rett til å reservere seg mot henvisning til abort. Han virker åpen for å innskrenke dagens lovgivning som gir blant andre jødiske foreldre rett til å få utført omskjæring av sine guttebarn.

Han mener prinsipielt at staten bør kutte offentlig støtte til trossamfunn som ikke slipper kvinner til i ledende stillinger. Så gjenstår det å se om Arbeiderpartiet i praksis våger å utfordre katolikker og ikke minst muslimer på dette punktet.

Han støtter dagens abortlov, samtidig som han distanserer seg fra forslagene om å flytte abortgrensen til etter det tidspunktet hvor man allerede i dag kan ta imot tidligfødte barn.

Han er mot eutanasi, og ser med skrekk til Nederland hvor grensene nå blir flyttet i retning av at også mennesker med depresjon kan få hjelp til å avslutte livet. Samtidig understreket Støre at det er fremmed for ham i så at «jeg er imot eutanasi fordi det står i Bibelen».

Han fikk støtte fra Nordhaug i at det er vanskelig å bruke enkeltvers fra Bibelen til å begrunne konkrete politiske ståsteder. Biskopen viste til Grunnlovens paragraf 2 hvor det står om Norges verdigrunnlag, og påpekte at det ut fra dette grunnlaget må være mulig å peke på at livet er en gave Gud gir, at det ikke er til vår disposisjon, og at denne forståelsen også er et relevant politisk argument.

Dette var Støre enig i. Igjen: dette har ingen Ap-leder sagt før ham.

I tillegg til Nordhaugs anerkjennelse av Støres tro sa Støre også flere ganger til Nordhaug at nå snakket han som en politiker – og Støre forsikret om at det var positivt ment. Nordhaug understreket at kirken også må forholde seg til kompleksitet, ikke minst på asyl- og flyktningfeltet, og ikke kan nøye seg med å si at vi må være gjestfrie.

Det samme gjaldt spørsmål om oljeboring, hvor kirken ikke kan nøye seg med kun å innta ideale standpunkter.

Mot slutten av samtalen kom de to også inn på søndagen som felles fridag. Interessant nok viste Støre til den svenske pinsepastoren og forfatteren Tomas Sjødins bøker som referanse for å forstå hviledagen som et felles anliggende i samfunnet.

Han viste også til talen han hadde holdt til partiets landsstyremøte tidligere i uken, hvor han tok til orde for ny gjennomtenkning av familiepolitikken i en tid hvor småbarnsfamilien etter Støres mening er under et veldig press. En av ventilene, påpekte han, er søndagen, hvor mor, far, barn og kanskje også besteforeldre har fri sammen.

Nordhaug påpekte at kristendommen aldri bare har vært en privatsak, men at den også er en kulturell arv som har vært med på å gi oss ordninger som minner oss om hvilke røtter vi har, og at disse røttene er bevaringsverdige.

Det finnes fortsatt mange uløste spørsmål og dype motsetninger. Det er ingen grunn til å late som om meningsfellesskapet er større enn det er. Men man trenger ganske robuste skylapper for å overse at noe også er forandret når Arbeiderpartiets leder kan si det Jonas Gahr Støre sa i Litteraturhuset i Bergen torsdag kveld.

---------

Du kan se hele samtalen her.