Veien til Rom

Et tap at Dag Øivind Østereng ikke lenger blir en protestantisk kristen talsmann.

SokneprestDag Øivind Østereng har gjennom ni år ført kirkekamp på en forbilledlig måte. Når kampen ikke har ført fram, er det forståelig at han velger åforlate denne kirken. Men vi har vanskeligere for å skjønne at løsningen er å bli katolikk.

LES:– Jeg er grunnleggende katolsk

Prester som Østereng er det ikke for mange av. Han kombinerer tung teologisk kompetanse med helhjertet Kristus-etterfølgelse, og tydelig offentlig frimodighet med medmenneskelig varme. I 2007 ble han kjent som talsmann for prestegruppen Carissimi. Det var forfriskende og oppmuntrende å se en prest i slutten av 30-årene som inntok en slik posisjon og utmerket seg i den.

Carissimi tok til orde for alternative tilsynsordninger i Den norske kirke. Bakgrunnen var en overbevisning om at den nye læren om homofilt samliv splitter kirken. Det er et syn Dagen deler. Annerledes var det iBispemøtet. Der har det vært lite gehør for Carissimis anfektelse over at Den norske kirke rokker ved Bibelens autoritet og bekjennelsen.

I stedet for å glatte over motsetningene, mente Carissimi at man for enhetens skyld måtte ta følgene av dem. Gruppen ba om «to rom » i kirken, som kunne sikre plass for apostolisk tro. De ble ikke hørt. Kirkemøtets vedtak i april avviste Carissimis henstilling, effektivt og endelig.

LES OGSÅ:To kirker under samme tak?

På forhånd hadde Østereng gjort klart at dette var et «være eller ikke være» for ham som prest og medlem i Den norske kirke. Umiddelbart etter vedtaket gjorde han kjent at han ville si opp stillingen sin i Undheim sokn i Time på Jæren. Han ville også melde seg ut kirkesamfunnet han er ordinert til tjeneste i.

«Det jeg gjør nå, er å være hyrde», sa Østereng i et intervju med Morgenbladet i april. Igjen viste han seg som en klarttenkende og klarttalende teolog, forpliktet på kirkens bekjennelse. Slike mennesker blir lagt merke til i en tid da det lett er forsiktighet og forbehold som preger dem, eller skal vi si oss, som ønsker å stå for klassisk kristen lære.

NRKsOle Torp inviterte Østereng til sitt samtaleprogram tirsdag kveld. Det var der Østereng kunngjorde at han nå tar sikte på å bli opptatt iDen romersk-katolske kirke. Ingen skal mistenke Østereng for at veivalget er uoverveid. Han har ikke bare sterk teologisk kompetanse, men også dype røtter iNorsk Luthersk Misjonssamband. De reformatoriske innvendingene mot katolsk lære og kirkeautoritet kan han garantert på rams. Men nå er det altså den veien han velger. I gårsdagens Dagen forklarte han hvorfor.

LES MER:Carissimi prestene vil finne løsning i lag med biskopene

Denne avgjørelsen må vi respektere, selv om vi ikke kan følge ham. Det er grunn til å lytte med ettertanke når Østereng spår at Den norske kirke og andre vestlige, protestantiske folkekirker vil forvitre som følge av sin tilpasning til samtidskulturen. Vi mener likefullt at den katolske stabiliteten, som fascinerer mange desillusjonerte protestanter, også har en stor skyggeside. Reformatorenes tyngste innvendinger mot katolsk lære står fortsatt ved lag.

Østereng vil uansett kirketilhørighet ha mye å bidra med som kristen tenker i vår tid, men vi må innrømme at det er et tap at han ikke lenger blir en protestantiske kristen talsmann. Ledere av Østerengs kaliber er sjelden vare. Og de trengs mer enn noen gang.

LES:– Ikke opplagt at NLM måtte avlyse