Tro som bro til det norske samfunnet
Flyktningkrisen tvinger sekulariserte Norge til å ta hensyn til tro på en måte vi ikke er vant til. Dét kan bli interessant på flere måter.
For det store flertallet av flyktningene som nå kommer til Europa, spiller troen en viktig rolle i livet. For mange av dem har troen vært en livbøye under vanskelige måneder på flukt.
«De fleste som kommer nå, har hatt en så tøff flukt at uten tro og håp hadde de ikke kommet dit de er i dag», saMaria Greenberg Bergheim iKristent Interkulturelt Arbeid (KIA) til Dagen før helgen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Hun ser at troen er et primærbehov for flyktningene. Ja, faktisk ser hun at også muslimer oppsøker KIAs arbeidstrening og andre tiltak, fordi tilbud med kristen trosbakgrunn oppleves mindre skummelt og fremmed enn andre mer sekulære tilbud. Dét bør være et tankekors i vårt samfunn der idealet i økende grad er at det offentlige rom bør være religionsnøytralt.
Flyktningenes naturlige forhold til tro blir en nyttig påminning om at religion spiller en viktig rolle i menneskers liv i de fleste deler av verden. Denne erkjennelsen bør få konsekvenser for hvordan integreringen av de nye flyktningene utformes.
Vi har friskt i minneNorsk Folkehjelps skepsis til julesang på asylmottaket på Landås i Bergen ogUDIs krav om atNMS måtte fjerne kors på leirsted som skulle huse flyktninger. Sakene ble triste eksempler på en økende berøringsangst i samfunnet vårt overfor religion generelt og kristne trosuttrykk spesielt. Kanskje kan flyktningene selv bidra til å kurere denne angsten?
LES OGSÅ:Korset må bort før asylantene kommer, krever UDI
I lørdagsavisen saPaul Odeh, leder for InternasjonaltKristent Fellesskap (IKF) i Stavanger, at kristne kvoteflyktninger fra Syria er de som ligger best an til å bli godt integrert, fordi de allerede har en forståelse av de kristne elementene i norsk kultur.
Men ikke nok med dét: De vil også kunne fungere som en bro inn til det norske samfunnet for flyktninger med annen trosbakgrunn. Dette ser Odeh eksempler på i Stavanger, der kristne syriske flyktninger spiller en konstruktiv rolle overfor muslimer som trenger å bli en del av det norske samfunnet.
KIA og IKF er to av mange kristne aktører som driver et godt arbeid for å integrere flyktninger. I kristne organisasjoner og menigheter rundt omkring i landet ser vi et voksende engasjement. Det er svært positivt at innvandrings- og integreringsministerSylvi Listhaug nå planlegger å besøke kristne aktører for å se nærmere på arbeidet de gjør. Ikke bare fordi dette er en kjærkommen anerkjennelse av innsatsen, men også fordi vi er overbevist om at Listhaug vil kunne hente verdifulle impulser til regjeringens videre integreringsarbeid.
LES MER:I denne kirken tar de integrering på alvor
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Samtidig er det med bekymring vi merker oss at Rune Fiskerstrand, regionleder i KIA Øst, sier at det er vanskelig å få tilskuddsmidler fra statlige organer og fra kommuner til tiltak som «smaker av religion».
Han hevder at flere kristne aktører ønsker å bidra for å hjelpe flyktninger og innvandrere, men at det er vanskelig for disse gruppene å få offentlig støtte. Slik skal det ikke være. Derfor slutter vi oss til Fiskerstrands oppfordring til Listhaug og ber henne sørge for likebehandling av de ulike aktørene, uansett livssyn.
Det må ikke være diskvalifiserende i seg selv at søker er en kristen menighet eller organisasjon.
