Religion som ikke koster noe

Ordbruken som har vært benyttet i denne saken bidrar til en ubegrunnet mistenkeliggjøring.

Pinsemenigheten Filadelfia iKristiansand har den siste uken havnet i medias søkelys. Det som har vakt oppmerksomheten denne gangen er ikke selve bygget, men menighetens plan for å finansiere deler av inventaret og det tekniske utstyret. I et samarbeid med Spareskillingsbanken lanserte de et opplegg hvor man kunne ta opp lån på 50.000, 100.000 eller 250.000 kroner med nedbetalingstid over ti år.

LES:Menighet og bank trekker låneavtale for givere

Forbrukerrådet mente dette ville bli oppfattet som «frekkhetens nådegave». IDagsnytt Atten mandag forklarte fagdirektør Jorge Jensen at norske husholdninger har firedoblet gjelden vår siden årtusenskiftet. Forbrukerrådet er derfor positive til gaver, også til Filadelfia, men de er mindre positive til at man tar opp lån for å gi. Professor Roy Mersland ved Universitetet iAgder mente på sin side atForbrukerrådet burde skamme seg, og at de ikke hadde faglig grunnlag for å si det de sa. Han viste til at Spareskillingsbanken er kjent som Norges mest effektive bank, og at de ville foreta en avansert kredittvurdering før det ble aktuelt med låneopptak.

INorge er vi vant med at kristen virksomhet hovedsakelig foregår i regi av Den norske kirke. Den får som kjent fortsatt sine midler tildelt over offentlige budsjetter. Men for kristne som tilhører bedehus eller frikirker, er private innsamlingsaksjoner for å finansiere nybygg ikke noe ukjent fenomen. Det hadde nok vært en fordel om de som nå roper ut om frekkhetens nådegave hadde satt seg litt mer inn i hva som rører seg i bredden avKristen-Norge før de uttalte seg.

Bergens Tidende skrev på lederplass onsdag at de tror lånetilbudet kan oppleves som «utilbørlig press for gavmilde, gudfryktige mennesker.» Vi har for vår del større tiltro til dømmekraften hos de gavmilde og gudfryktige enn Bergens Tidendes lederskribent. Det er sant at de nevnte beløpene for mange kan oppleves som mye penger. Men det er også sant at disse beløpene for mange mennesker slett ikke er spesielt mye penger. Det er bare å se hva vi tar oss råd til når vi skal pusse opp eller feriere.

LES:Sabra Fokusreiser kjøpes opp av Si-Reiser

Visst finnes det mer ytterliggående miljøer hvor mennesker kan oppleve seg presset til å gi mer enn de egentlig ønsker, og mer enn de bør. Vi har imidlertid ikke holdepunkter for å hevde at Filadelfia i Kristiansand er et slikt miljø. Ordbruken som har vært benyttet i denne saken bidrar til en ubegrunnet mistenkeliggjøring.

Det er ikke risikofritt når menigheter oppfordrer enkeltmedlemmer til å ta opp private lån for å finansiere menighetsbygg. Dette bør ikke være hoveddelen i finansieringsplaner. Men at noen enkeltpersoner kan ha mulighet til å ta opp lån som de med rimelig trygghet ved at de vil kunne betjene, er ikke prinsipielt problematisk.

I tiden fremover er det grunn til å tro at en større andel av den kristne aktiviteten her i landet kommer til å finne sted utenforDen norske kirke. Det er også grunn til å tro at det vil bli vanskeligere å få gjennomslag for midler til drift av Den norske kirke over budsjetter i både stat og kommune. Begge disse momentene minner oss om at det vil være nødvendig med en større frivillig innsats fra de kirkelig aktive. Kanskje blir det ikke så lenge til en menighet i Den norske kirke vil be sine medlemmer om lånefinansierte bidrag til et byggeprosjekt?