Ordet om korset

Kristi kors er verdenshistoriens sentrum.

Det pryder flagget vårt. Det henger på katedraler, kirker og bedehus. Og rundt halsen på biskoper og visse politikere.Vi snakker om korset, symbolet som vi kan se overalt i den vestlige verden.

Men egentlig er korset alt annet enn pyntelig. Det er et romersk tortur- og henrettelsesredskap. En dødsmaskin. Et vitnesbyrd om en barbarisk fortid der bestialsk død var folkeunderholdning. En tid der menneskers ytterste fornedrelse fungerte som forlystelse for massene.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Korset må bort

De historiske kildene forteller oss at de dødsdømte som skulle ble drepes på denne måten, vanligvis ble henrettet splitter nakne. Etter først å ha blitt pisket eller torturert på annet vis.

Å bli korsfestet var heller ingen rask måte å ­forlate denne verden på. Korsdøden var ekstremt lang og pinefull.

Jernnagler ble slått inn i den dødsdømtes ­hender og føtter. Så hang man der mellom himmel og jord med uutholdelige smerter og stadig vanskeligere for å puste. Med armene strukket til siden og oppover ble hvert inn- og utpust en prøvelse.

Likevel kunne de korsfestede leve i timer, ja til og med dager, før døden til slutt kom som en befrielse. Den kunne inntreffe på grunn av blodtap. Ved at den dødsdømte tørstet ihjel. Eller på grunn av oksygenmangel.

Denne siste dødsårsaken kunne bødlene fremskynde ved å brekke bena på de dødsdømte. Med knekte ben klarte de korsfestede ikke å holde seg oppreist lenger. De seg sammen og led kvelnings­døden fordi lungene ikke lenger fikk luft.

Hva forbinder dagens Ola og Kari Nordmann med korset i dag? Det bestemte vi oss for å finne ut ved å bære et to meter høyt, enkelt trekors og ­plassere det midt på Torgallmenningen i Bergen. Journalisten vår stilte seg opp ved siden av kors­et med en plakat der hun bad de forbipasserende fortelle hva de forbinder med korset. I denne siste­ Dagen-utgaven før påske kan du lese hvordan ­bergenserne reagerte og svarte.

Korset skaper fortsatt følelser. Noen mener også at korset er så farlig at enkelte må beskyttes mot å se det. Før jul krevde utlendingsmyndig­hetene våre at kristne menigheter og leirsteder skulle fjerne alle kors i bygninger som skulle be­nyttes asylsøkere.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Ved inngangen til påskehøytiden har også vi som kristne behov for igjen å minne hverandre om hva korset betyr for oss. Det er noe langt mer enn et symbol. Kristi kors er historiens sentrum. ­Åstedet for verdens viktigste hendelse. Plassen der Gud forsonte verden med seg selv. Der vår frelser led og døde i vårt sted. Vår straff ble lagt på ham. Og for det er vi evig takknemlig.

Bibelen forteller oss at «ordet om korset er en dårskap for dem som går fortapt». Slik forholder det seg imidlertid ikke for oss. For oss som blir frelst er det Guds kraft.

God påske!