Når gudstjenestedeltakere blir terrorofre

Det som skulle være en fredelig arena for gudsdyrkelse og fellesskap ble brått endret til en drapsscene.

Gårsdagens terrorangrep i en kirke i Normandie kommer bare to uker ettermassakren i Nice. Den gangen skjedde angrepet på åpen gate. Denne gangen tok de to terroristene seg inn i en kirke.

Etter terrorens grusomme logikk var denne aksjonen treffsikker ved at den kan bidra til å spre frykt blant kirkegjengere også langt utenfor Normandie. Her hjemme er vi fortsatt fortrolige med betegnelsen «våpenhus». Den sier oss noe om at kirkerommet ikke skal være arena for kamp med våpen som mennesker har laget.

Respekten for dette har vært dypt forankret. I går slo den nye sprekker. Det som skulle være en fredelig arena for gudsdyrkelse og fellesskap ble brått endret til en drapsscene. Bønnene, sangen og skriftlesningen stilnet. Fordømmelsene kom i løpet av gårsdagen både fra kirkelig og fra politisk hold.

PresidentFrancois Hollande dro selv raskt til Saint-Étienne-du-Rouvray i Normandie helt nord i Frankrike, og måtte konstatere at gjerningsmennene hevdet å komme fraDaesh, organisasjonen vi kjenner somIS. Frankrikes statsministerManuel Valls skrev i går på Twitter at «hele Frankrike og alle katolikker er blitt såret i dag».

For kristne i Midtøsten er ikke angrep på religiøse institusjoner noe ukjent fenomen. For oss i Europa har kirker og andre bygninger med religiøse formål stort sett gått fri. Med gårsdagens angrep kan IS bidra til ytterligere å tilspisse de religiøse sidene ved en situasjon som allerede er spent.

BiskopBernt Eidsvig iDen katolske kirke her i Norgesier at det knapt er mulig å kommentere en så bestialsk handling som de to gjerningsmennene gjorde seg skyld i. Ifølge rapportene gikk de inn i kirken via en bakdør under morgenmessen.Pave Frans omtaler mordet på den 84 år gamle presten som «barbarisk», og sier at de er «spesielt forferdet over at denne grusomme volden fant sted i en kirke, et hellig sted som skal spre budskapet om Guds kjærlighet».

FørsteamanuensisFranck Orban er selv fransk og arbeider vedHøgskolen i Østfold. Han pekeri dagens avis på at særlig konservative franskmenn på høyresiden som har en sterk forankring til kristen tro, vil føle seg rammet. Slik kan angrepet bidra til økt splittelse i det franske samfunnet.

President Hollande understreket i går at Frankrike skal føre krigen mot IS med alle midler. Og det er all grunn til å fastholde alvoret i den ondskapen som IS representerer. Her er det ikke rom for naivitet. Samtidig illustrerer angrepet noe av dilemmaet samfunnet står overfor. Det er nær sagt umulig for et helt samfunn å gardere seg mot at to mennesker bevæpnet med kniver kan gå til angrep.

Derfor må kampen mot terror føres på flere plan samtidig. Den må bekjempes med samfunnets maktmidler. Det har denne sommeren nok en gang minnet oss om. Men kampen må også føres på et dypere plan, der hvor holdningene våre blir utformet. TidligereJens Stoltenberg sa iOslo domkirke fredag at terror også skal bekjempes med verdier. «Respekt for liv er bedre enn forakt for liv», understreket han.

De to terroristene i Saint-Étienne-du-Rouvray demonstrerte noe av det verste som kan bo i et menneske. Nå må samfunnet rundt vise frem det beste.