Kirkens politiske skjevhet
Biskopene bidrar til å gjøre døren lavere og porten smalere inn i den kirken de selv representerer.
Den norske kirke er gjennomsyret sosialistisk, sier vår nybakte innvandringsminister Sylvi Listhaug. I et Dagen-intervju som torsdag ble sitert av de fleste store medier i Norge.
I denne sammenhengen ville vi nok ikke brukt samme ord som Listhaug. Rett og slett fordi vi mener at det ikke er en korrekt virkelighetsbeskrivelse. Den norske kirke er heldigvis mer sammensatt og variert enn som så. Røde faner er neppe det første man tenker på når man oppsøker en høymesse. Eller når man følger ungene sine på en av kirkens mange barneaktiviteter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Den norske kirke er et trosfellesskap, ikke et meningsfellesskap. Og slik synes vi det stort sett fungerer også. De fleste prester klarer å holde seg borte fra politikken i sine prekener.
Men det skal sies at sjefene deres, biskopene, tidvis har litt større vanskeligheter på dette området.
Den eventuelle politiske skjevheten i Den norske kirke er etter vår mening stort sett et bispe- og topplederfenomen. Den reflekterer ikke i like stor grad tilstanden på grasrota i kirken. Den forskjellen er viktig å merke seg. Derfor blir det ikke riktig å snakke om at kirken er gjennomsyret av sosialisme.
Men for all del, enkelte biskopers politiske uttalelser har vært langt over streken. Det har Listhaug helt rett i. Og på det punktet deler vi hennes uro. Det blir problematisk når biskoper går politikere i næringen. Når kirkens representanter blir så politiske i sine uttalelser at de ligner mer på partiledere enn hyrder i et trossamfunn.
Det finnes det flere grelle eksempler på. Når en biskop begynner å foreskrive hvor høyt skattenivået bør være i Norge, blir den politiske slagsiden bare så altfor tydelig. Det samme er tilfelle når kirkens menn og kvinner hevder å besitte kompetanse på hvor regjeringen skal tillate oljeboring.
For Listhaug har helt rett når hun peker på det besynderlige i at disse uttalelsene stort sett alltid er sammenfallende med den røde siden i politikken. Når en biskop snakker om skatt, handler det om skatteskjerpelse, ikke skattelette. Når vedkommende snakker om olje, dreier det seg alltid om å begrense oljeboringen. Aldri om næringsutvikling, arbeidsplasser og finansieringen av vår velferdsstat.
På disse områdene tror vi biskopene bidrar til å gjøre døren lavere og porten smalere inn i den kirken de selv representerer. Sikkert uten å selv ville det, sender de ut signaler om at visse partipolitiske holdninger er mer kirkelig og kristelig akseptable enn andre.
Har de som mener at skattelettelse er er en god ting, like stor grunn til å føle seg velkommen i Den norske kirke? Er de som ønsker en offensiv utnyttelse av Norges oljeressurser, like gode kristne som andre? Vi skjønner at spørsmålene stilles når biskoper uttaler seg på den måten de gjør. Og med den kirkelige pondusen de har.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
La oss i stedet samles om vår felles kristne trosbekjennelse. Der står det at vi tror på en hellig, allmenn kirke. Der er det plass både til sosialister og kapitalister. Og alle oss andre syndere, frelst av Guds store og forunderlige nåde.
Les også:
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));
