"Kristelig Folkeparti er slett ikke det eneste partiet som har hentet tankegods fra vår kristne historie. En kristendom som ikke har konsekvenser for våre politiske holdninger, er en kraftløs kristendom," skriver Dagen på lederplass. Foto: Lars Akerhaug.

Kampen om de kristne velgerne

fredag 29. juli 2016

Lederartikkel

KrF har ikke noe monopol på å føre en kristelig inspirert politikk. Partiet har godt av å bli utfordret på sitt ideologiske arbeid.

I går kveld møttes KrF-leder Knut Arild Hareide og Frp-statsråd Sylvi Listhaug til samtale på Evangeliesenterets landsstevne på Østerbo. I dag er Hareide på plass på Indremisjonsforbundets generalforsamling i Ålesund.

LES: Oppfordrer ungdom til bibellesing

KrF-velgerne er stort sett dannede mennesker, men partilederen er nok forberedt på å ikke bare møte applaus. For Hareide har det denne sommeren vært ekstra viktig å treffe grasrotvelgere rundt på kristne stevner etter den omstridte deltakelsen i Pride-paraden. For Listhaugs del er det mulig å dra nytte av det mange opplever som en ullen KrF-profil.

Det er kjent at en del KrF-velgere har sympati med viktige sider ved Fremskrittspartiets profil og politikk. Men de siste årene har denne gruppen vært mindre og mindre synlig. Ved forrige valg var det ingen netto velgervandring fra KrF til Frp, snarere tvert imot.

Men i Sylvi Listhaug har Frp igjen fått en profil som treffer dette segmentet blant kristne velgere. Derfor var gårsdagens samtale på Østerbo også et glimt inn i det som kan bli en av de viktigste duellene for en del kristne velgere neste år.

Tidligere i sommer meldte Bergensavisen at Frp der vurderer å gå for Listhaug som sin førstekandidat. I Hareides hjemfylke vil en slik konkurranse med Listhaug utvilsomt kunne tilføre valgkampen en ekstra dynamikk. Enn så lenge er det usikkert om Listhaug overhodet stiller til valg. Om hun skulle bestemme seg for å gjøre det, vil KrF utvilsomt måtte forholde seg aktivt til den utfordringen hun i så fall gir dem.

Temaet for samtalen hos Evangeliesenteret var troens innflytelse i politikken. Emnet er både viktig og komplisert. I den svenske forfatteren Magnus Malms bok «Som om Gud ikke finnes» fra i fjor, er politikere som overhodet ikke lar troen påvirke politikken deres et viktig tegn på sekularisering.

I den løpende debatten kan det virke vanskelig å få gehør for at det finnes et stort rom mellom en sekularistisk tilnærming, hvor religiøst funderte ideer skal være helt utestengt fra politikken, og et slags teokrati, hvor religiøse regler og statens lovverk går ut på ett og det samme.

LES OGSÅ: Kan stjele kristne velgere

Men det finnes altså handlingsrom mellom disse to ytterpunktene. Det er i dette rommet Kristelig Folkeparti har hentet sin eksistensberettigelse. Og Kristelig Folkeparti er slett ikke det eneste partiet som har hentet tankegods fra vår kristne ­historie. En kristendom som ikke har konsekvenser for våre politiske holdninger, er en kraftløs kristendom.

Derfor er det viktig å snakke om hvordan vi som kristne skal forholde oss til samfunnet rundt oss med tanke på nettopp forholdet mellom religion og politikk. Gjennom historien har dette forholdet vært i utvikling, og denne utviklingen fortsetter. KrF har ikke noe monopol på å føre en kristelig inspirert politikk. Partiet har godt av å bli utfordret på sitt ideologiske arbeid.

Men det er en viktig utfordring for dem som vil kritisere KrF at de også arbeider positivt med å fremme en alternativ politisk agenda. Så langt ser det ikke ut for at det har vært mulig å stable på beina noe samlende alternativ med en uttalt kristen profil. Og Frp klarer neppe å favne bredden av KrF-erne. Men Hareide vet godt at KrF ikke kan ta velgerne sine for gitt. Det vet Listhaug også.