Frp på rødgrønn glattis

Vi undres på om en del av dem kort og godt ikke har noen adekvat forståelse av hva en religiøs overbevisning innebærer.

Fremskrittpartiet burde ane uråd når man lå an til å sikre de rødgrønne partiene flertall for et forslag fra SV som har med livssynspolitikk å gjøre. Men den gang ei.

Vinglingen vi ble vitne til i i torsdagens stortingsdebatt om tilbaketrekking av statsstøtte fra trossamfunn, roper etter mer refleksjon. Her må man tenke prinsipielt og ikke pragmatisk.

«Jeg er veldig overrasket over at Frp fylker seg med sosialistene», konstaterte KrFs Geir Toskedal overfor Dagen da utfallet var klart. Stortingets rødeste parti hadde fått med seg et bredt flertall i kommunalkomiteen på å utrede en innstramming av vilkårene for å gi trossamfunn statsstøtte.

Konkret ble det nevnt oppfordring til lovbrudd og finansiering fra stater som bryter fundamentale menneskerettigheter, samt «andre alvorlige forhold».

Like i forkant av debatten trakk KrF sin støtte til forslaget og fremmet et nytt der det siste punktet var fjernet. Partiet fryktet at myndighetene ville gjøre seg til tankepoliti, blant annet om forslaget ville ramme for eksempel dem som mener homofilt samliv er synd eller ikke åpner for kvinnelig prestetjeneste. KrFs endrede forslag fikk først støtte fra Høyre, Venstre og Frp. Men så lot Frp seg presse over på rødgrønn side av SV.

Dermed trosset de sterke advarsler fra blant andre biskop Atle Sommerfeldt og kommentator John Olav Egeland i Dagbladet. Ingen av disse kan akkurat beskyldes for å ha noen kontroversiell konservativ religiøs agenda.

Egeland så «et helt kompleks av prinsippløshet, illiberalitet og forskyvning av maktforholdet mellom enkeltmennesker og staten» i forslaget. Han mener statlig «religionskontroll gjennom økonomiske sanskjoner vil uthule trosfriheten». Biskop Sommerfeldt advarte overfor Dagen om at det er stor fare for statlige overgrep med forslaget.

Politikerne ser ikke ut til å ha forstått fullt ut hva det betyr at trosfriheten er like grunnleggende som ytringsfriheten i et liberalt samfunn. Vi undres på om en del av dem kort og godt ikke har noen adekvat forståelse av hva en religiøs overbevisning innebærer.

Den diffuse formuleringen «andre alvorlige forhold» setter døren på gløtt for synsing om hva som er akseptabel og uaksetabel tro. Det har både Lysbakken og hans partifelle Karin Andersen bekreftet, kanskje utilsiktet, med noen av sine utsagn om saken.

Menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen sier tilat staten bryter menneskerettighetene hvis den stiller for strenge krav til trossamfunn.

– Staten kan ikke kreve at religionene gir opp sentrale elementer i sin tro. Det vil for eksempel være problematisk å kreve at de slutter seg til likestilling etter kjønn eller seksuell legning, eller at de slutter seg til retten til selvbestemt abort for eksempel, sier Høstmælingen. Stortingets vedtak innebærer at regjeringen skal utrede innstramming i støtteordningene.

Innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug (Frp) lover overfor NTB å følge vedtaket tett opp. Hun mener det er viktig å vurdere dette tiltaket i kampen mot radikalisering og voldelig ekstremisme.

Den kampen er utvilsomt avgjørende. Men vi må ikke føre den på en måte som setter umistelige friheter på spill.