Et Pakistan i dyp krise

Så har det skjedd igjen. Godt hjulpet av tykk morgentåke klarer pakistansk Taliban 20. januar å angripe et universitet i Charsadda nordvest i landet og drepe 21 mennesker.

Det er bare litt over et år siden Talibans forrige blodige skolemassakre. 16. desember 2014 ble 154 personer drept da Taliban stormet en skole i Peshawar. 135 av de drepte var barn.

LES:21 drept i angrep på universitet i Pakistan

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Tidligere har Taliban ikke minst markert seg med kraftig motstand mot kvinners rett til utdanning. Det var dette som rammet en flokk skolejenter på en buss i oktober 2012. Én av jentene ble skutt. Men som vi alle vet, ble ikke denne jenta satt ut av spill. Malala vendte tragedien til seier.

Talibanangrepet gav den modige, unge kvinnen en talerstol som gjorde henne i stand til å nå ut til hele verden med budskapet om viktigheten av kvinners utdanning. I tillegg til skikkelig helsehjelp er det ingen ting som mer effektivt enn utdanning for å redusere fattigdom og gi håp om et bedre liv for kommende generasjoner.

Taliban gjør sitt ytterste for å knuse dette håpet – på samme måte som IS, Boko Haram og andre islamistgrupper gjennom sin forakt for utdanning og grunnleggende menneskerettigheter.

Fredag gikk pakistansk Taliban ut med en ny trussel om at flere skoleangrep er i vente. I et videoopptak sier en av gruppens øverste ledere, Khalifa Umar Mansoor, at de kommer til å fortsette med angrep på skoler, høyskoler og universiteter over hele landet, fordi dette er fundamentet som utvikler frafalne.

De siste årene har pakistanske myndigheter intensivert kampen mot Taliban og andre radikale opprørere. Likevel kritiseres de nå for at kampen har vært halvhjertet og at de fører et farlig dobbeltspill, fordi de samarbeider med andre radikale grupper for å nå sine mål i India og Afghanistan.

Samtidig som islamistgruppene fester grepet i Pakistan, og ikke nøler med å angripe myke mål som skoler og markedsplasser, er det på sin plass å minne om at disse gruppene også gjør handlingsrommet mindre for landets etniske og religiøse minoriteter. Det er for eksempel ikke bare vanlige skolejenter som angripes i dagens Pakistan. Et stort, men underrapportert problem, er den utbredte volden mot kristne jenter og kvinner. Mange blir hvert år bortført, voldtatt, tvangsgiftet og tvangskonvertert.

LES OGSÅ:Taliban krever å bli fjernet fra terrorliste

Pakistan rykket i år opp på sjette plass på organisasjonen Åpne Dørers indeks over land der kristne blir forfulgt, bare slått av Nord-Korea, Irak og et par andre av verdens verste kristenforfølgere. Dessverre ser den negative utviklingen ut til å fortsette. I løpet av årets første dager var det flere voldelige angrep mot kristne. Blant annet ble en kirke satt i brann.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det var med dette som bakgrunn at to kristne, pakistanske asylsøkere uttalte seg i Dagen i forrige uke. De opplever at situasjonen for kristne er dramatisk forverret i Pakistan, men erfarer samtidig at kunnskapen om hva som faktisk skjer i hjemlandet er dårlig hos norske innvandringsmyndigheter. Den kunnskapen må våre myndigheter snarest skaffe seg. Økende islamisme er et problem for hele det pakistanske samfunnet, men især for religiøse og etniske minoriteter. Hvis det er ett område pakistanske myndigheter virkelig har vært tafatt, er det i forhold til å gi disse gruppene beskyttelse.