En bioteknologisk utforbakke

Bioteknologirådet begynte det nye året med å si ja til forskning på genmodifiserte embryoer.

Flertallet i rådet vil tillate at befruktede egg som er til overs etter assistert befruktning, skal kunne genmodifiseres, slik at forskere kan studere dem.

Forutsetningen er at de befruktede eggene destrueres etter 14 dager, og at egg som er genmanipulert eller på annen måte forsket på, ikke skal settes inn i en kvinne. Det er også et prinsipp at egg ikke skal befruktes utelukkende for å drive forskning.

LES:Gen-jakt kan gi Helse-Norge forstoppelse

Tar du den, så tar du den óg, sa kjerringa som skulle bære ved. Slik kan det også oppleves for de som mener det er klokt å ha en restriktiv holdning i bioteknologien. Der er et kontinuerlig press, i fremskrittets navn, for å sprenge grenser og lempe på etisk begrunnede forbud. Samfunnet har ikke før akseptert én grensesprengende endring i bioteknologien, så blir man introdusert for en ny.

Dét ser vi et eksempel på nå, da åpningen for å forske på genmodifiserte embryoer rettferdiggjøres med at det allerede er tillatt å bruke overtallige embryoer fra kunstig befruktning til forskning i Norge.

Rådets leder Kristin Halvorsen stemte med flertallet i denne saken. Hun begrunner også standpunktet sitt med at det er viktig å gi forskerne mulighet til å ta i bruk de beste metodene. Til det vil vi si at dette ikke kan være et avgjørende argument. Det må være etikken og ikke det teknologisk mulige som er vår ledestjerne på dette området.

LES:– Foreldre bør være åpne om sæddonasjon

Motivene bak vedtaket om å forske på genmodifiserte embryoer, kan være de aller beste. Slik forskning kan, som Halvorsen påpeker, gi verdifull kunnskap om menneskets biologi og om alvorlig sykdom.

Det er også en forståelig innvending at norske forskere allerede gjør bruk av forskningsresultater fra land med mer liberal lovgivning. Blir det ikke da kunstig, ja faktisk dobbelmoralsk, å påberope seg en strengere praksis her?

Dilemmaene er mange og krevende. Det noen vil karakterisere som en positiv utvikling, vil andre oppleve som en bekymringsfull utglidning. I redegjørelsen fra Bioteknologiutvalget legger man ikke skjul på at mange hevder at man ved å genmodifisere befruktede egg vil ta et skritt nærmere genmodifisering av arvelige egenskaper hos mennesker. Det advares mot skråplaneffekter. Mot å gi seg ut på en uunngåelig utforbakke.

LES:Skeptisk til jakt på fosteravvik

Skråplansargumentene bør ikke avfeies som forutsigbare øvelser fra bakstrevere. Bioteknologien er et felt der disse argumentene har klar gyldighet, i brytningen mellom det teknologisk mulige og det etisk ønskelige.

Når én barriere er brutt, og man har oppnådd resultater, skal det enda mer til å stå imot videre liberalisering. I så måte kan man si at åpningen for forskning på befruktede egg i 2007 var et like viktig vannskille som det siste vedtaket om genmanipulering. For den som mener at livet starter ved befruktningen, er forskning på befruktede egg uakseptabelt.

I møte med en teknologi i rivende utvikling, trenger vi en avklart etisk forankring så vi vet hva vi styrer etter. Ellers er det altfor lett, og altfor fristende, å la oss flyte med og ende et sted vi ikke vil være – eller som kjerringa med veden: Hun segnet sammen under børen. Vi kan komme til å betale en for høy pris for kunnskapen vi søker. Kuren for sykdommene vi vil bekjempe, kan få for store bivirkninger.