Du er det du elsker

Tryggheten på eget ståsted blir satt på prøve når man defineres som rar eller forskrudd mange nok ganger.

En fersk bok på det amerikanske markedet har tittelen «You Are What You Love: The Spiritual Power of Habits». Forfatteren James K. A. Smith ønsker å vise at hva og hvem vi dyrker, på helt grunnleggende vis former sinnet vårt. Derfor er han opptatt av at vi etablerer gode åndelige vaner.

Selv om vi kan ha et sterkt ønske om å prege kulturen vi er en del av, er vi ofte ikke klar over hvordan kulturen preger oss, mener Smith.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det vi elsker, vil vi naturlig prioritere. Vi gir det plass i livet ved å sette av tid, penger og krefter. Da må vi også nedprioritere noe annet. En kritisk gjennomtenkning av hva ressursene våre går til, kan gi oss en ganske god pekepinn på hva vi faktisk er glade i og som betyr mye for oss.

Historieprofessor Nils Olav Østrem vedUniversitetet i Stavanger påpekte i et intervjumed forskning.no i fjor at 1800-tallssamfunnet var orientert rundt religion på samme måte som 2000-talssamfunnet kretser om økonomi. Vi kunne for egen regning føye til at vår tid er preget av en svært optimistisk tro på hva vitenskapen kan tilføre av mening og livsretning.

Det synes å være en tendens til å mene at personlig overbevisning om absolutte sannheter heller er en fare enn en fordel. Slik tro fører angivelig til tvangstanker og tvangshandlinger og hindrer oss fra å være frie mennesker som realiserer vårt eget potensial.

Fra et kristent ståsted er det viktig å understreke at det ikke er alle overbevisninger som er av det gode. Mennesker kan være voldsomt overbevist - i ordets mest dramatiske forstand - om ting som ikke gagner verken dem selv eller samfunnet. Islamistisk terror og undertrykkelse er et skremmende eksempel på dette i vår tid.

De siste ukene har vi i mediene sett flere tilfeller der noen former for aktiv kristentro nærmest plasseres i bås med ytterliggående krefter.Misjonssambandets informasjonslederEspen Ottosen problematiserteflere sider ved dette i lørdagsavisen.

Selv om vi vet om gode motargumenter mot anklager mot klassisk kristen overbevisning, er det fare for at vi over tid godtar påstander som stadig gjentas og vinner aksept i storsamfunnet. Tryggheten på eget ståsted blir satt på prøve når man defineres som rar eller forskrudd mange nok ganger.

I møte med slike utfordringer er det viktig å stadig minne seg selv om hva det er som er vår positive identitet som kristne. Og det handler i en sum om det dobbelte kjærlighetsbudet, som Jesus ga oss: Vi skal elske Gud og elske vår neste. Denne kjærligheten er er gjensvaret på at Gud har elsket oss, tross vårt opprør mot ham, og forsonet oss med seg selv gjennom Jesu død og oppstandelse.

Å bli «glad i det gode» er en av oppfordringene Paulus skriver om til sin medarbeider Titus, i brevet i Det nye testamente som bærer hans navn. Den oppfordringen kan vi med fordel også ta til oss som kristne i en tid da vi må regne med å møte økende skepsis for tradisjonelle kristne standpunkter.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Denne kjærligheten er også drivkraften for å holde Bibelen som vår høyeste autoritet i lære og liv. Det handler dypest sett om å ta Jesus på alvor og tjene vår neste.