De skumle julesangene

Gledesbudskapet består i at Gud selv har avslørt oss. Han har satt fingeren i våre verkende sår og påpekt våre mange feil og mangler. Dermed er det heller ingen grunn til å forestille seg eller oppvise en påtatt religiøsitet.

Det har vært tøyset mye og høylytt med human-etikere som sliter med frynsete nerver rundt juletider. Det lages parafraseringer av juleevangeliet der human-etikere blir støtt av englenes sang på marken og det humres overbærende av dem som protesterer mot julegudstjenester. Hvor farlig kan det være?

INNSPILL:Jul i et sekularisert samfunn

Selvsagt mener denne avisen at ikke bare julens kristne røtter, men hele dens kristne trekrone bør løftes frem i det norske samfunnet. Bare på den måten kan vi igjen og igjen få det påfyllet vår kultur trenger av den medmenneskelighet og nåde som ligger i juleevangeliets vakre og vare fortelling.

Men vi må også på sett og vis gi human-etikerne rett. For det er noe veldig skummelt med julesangene vi synger så frimodig. Den som vil tenke over ordene etter hvert som de synges vil kunne merke at de plutselig kan svi litt på tunga.

Det er nemlig med julesangene som det er med juleevangeliet de forteller om. Det er på den ene siden vakkert og vart, men på den andre siden er det vondt og vanskelig. Av flere grunner.

For det første er det slik at selv om juleevangeliet er gode nyhetertil menneskene er det ikke veldig gode nyheterom menneskene. Juleevangeliet er nyhetene om at vi mennesker er kommet så langt bort fra livets kilde at vi ikke vil klare å redde oss selv. De gode gjerningene våre overdøves av våre vonde tanker, ord og gjerninger. Den evigheten som er lagt ned i våre hjerter vil vi aldri kunne komme inn i slik vi er.

Julesangene minner oss om at julens sanne og virkelige glede ikke ligger i hva vi kan få til, hverken av samfunnsbygging eller av kulturelle uttrykk. Kanskje kan vi finne julegleden i å gjøre gode gjerninger mot andre. Men gledens kilde ligger i at Gud kom til jorden for å gi seg selv og ta straffen for våre synder.

For det andre er julesangene er skumle fordi de peker utover. Ut av julekosen, ut av de lyse stuene og ut av de varme kirkebenkene. Julesangene peker på et liv som ikke kretser rundt krybben, men følger Jesusbarnet ut av stallen og ut i mørket utenfor.

Julesanger er ikke bare søte og milde. De bærer preg av å fortelle et budskap som ikke klør i øret. Men når vi likevel anbefaler at julesangene synges med glede i høytiden som ligger foran, så handler det om budskapet denne frelserkongen kom med: Et gledesbudskap for alle folkeslag.

Gledesbudskapet består i at Gud selv har avslørt oss. Han har satt fingeren i våre verkende sår og påpekt våre mange feil og mangler. Dermed er det heller ingen grunn til å forestille seg eller oppvise en påtatt religiøsitet. Alle masker har falt. Spørsmålet er om vi vil la hans finger helbrede våre sår, og gi ham rett når han dømmer oss.

Julesangene er skumle. Men kun for dem som stoler på egen prestasjon. For den som setter sin lit til Ham som kom med fred er det bare å synge med det nebbet en har:

Kom, la min sjel dog finne sin rette gledes stund,

at du er født herinne i hjertets dype grunn!

Jeg gjerne palmegrene vil om din krybbe strø,

for deg, for deg alene jeg leve vil og dø.