Avkristningen som kommer innenfra

Mer utfordrende er det når ikke-kristne forestillinger framtrer i en kristelig drakt.

En stadig mer sekularisert kultur vil naturlig møte kristen tro og tenkning med mindre forståelse. Det kan ytre seg i både likegyldighet og motstand. Mer utfordrende er det likevel når en avkristnet tankegang vinner innpass i menighetenes egne benkerader.

For første gang er det et mindretall av norske kvinner og menn svarer ja når de blir spurt om de tror på Gud, meldte Vårt Land tidligere i vår. Tallene er hentet fraNorsk Monitor. Særlig svakt står troen blant unge mennesker. I aldersgruppen 15-24 år. Hele 53 prosent av disse svarer at de ikke tror på Gud.

Vi er alle barn av vår tid. I et samfunn der færre regner med at det finnes en hellig og kjærlig Skaper og Herre, vil en slik tro heller ikke prege de flestes holdninger og handlinger. Med mindre kristne ledere og fotfolk er meget bevisst på at dette skjer, vil man gradvis tilpasse seg flertallets oppfatninger og livsmønstre.

«Som om Gud ikke finnes» var den slående tittelen på en bok av den svenske forfatterenMagnus Malm som kom ut i fjor. Der beskriver Malm hvordan vi som kristne individer og fellesskap farges av en gudløs livsanskuelse. Troen på Gud blir privatisert, revidert og tilpasset i så stor grad at den til slutt betyr lite i hverdagen. Dermed er den ikke til å kjenne igjen fra troen vi finner i den levende kirkes historie. Da er noe gått alvorlig galt. Et helt grunnleggende premiss for klassisk kristen tro er at den er den samme til alle tider.

I lørdagens avis refererte vi fra et møte på Vik bedehus i Øygarden. Utgangspunktet var utfordringene i lys avKirkemøtets vedtak om vigsel for samkjønnede par, menRolf Kjøde påpekte forbilledlig klart at dette ikke er noen enkeltsak. Dypest sett dreier vår tids kamper om kirkens lære om «sannheten i Guds ord». Hvis vi fratar Bibelen autoriteten som den har hatt, setter vi hele læregrunnlaget i bevegelse.

Den legendariske Dagen-redaktørenArthur Berg framhevet ofte betydningen av å «kristne tanken». Denne utfordringen er høyaktuell i vår tid, men har alltid vært viktig. «Vi river ned tankebygninger og alt stort og stolt som reiser seg mot kunnskapen om Gud. Vi tar hver tanke til fange under lydigheten mot Kristus», skriver apostelen Paulus i 2. Korinterbrev.

Dette er krevende nok når motstanden kommer utenfra. Mer utfordrende er det når ikke-kristne forestillinger framtrer i en kristelig drakt. Det er et utbredt fenomen i vår tid. Vi lever i en kultur som er sterkt preget av en individualistisk og relativistisk tankegang. Håpet om å finne noen absolutt og urokkelig sannhet som gjelder for alle mennesker til alle tider, er tilsynelatende oppgitt. Vi spør ikke hva som er sant, men hva som føles bra, somC. S. Lewis påpekte allerede på 1940-tallet.

En troende kristen er kalt til å leve som om Gud finnes, at han har åpenbart seg og at denne åpenbaringen er gyldig til alle tider. Store deler av kulturen betviler eller avviser det Bibelen lærer oss som tidløse sannheter om Gud og det kristne livet. Det gjør behovet desto større for grundig og frimodig forkynnelse og formidling om hvem Gud er og hva som er hans vilje.