Overraskende? Ja og nei

Om Åpen folkekirke skulle ha valgt på fritt grunnlag, ville de neppe ha trengt så mye som fem minutter på å bestemme seg 
for Torstein Lalim.

Da det før sommeren ble klart atErling Pettersen kom til å gå av somStavanger-biskop, fremstod med en gangIvar Braut som en høyaktuell kandidat til å overta. Braut er rogalending, han er ifølge ham selv «moderat konservativ», samtidig som han sitter iKirkerådet og kjennerDen norske kirkes styringsorganer godt. Han var en av arkitektene bakKirkemøtets vedtak om å gi rom for vigsel av likekjønnede par. Dermed fremstod Braut som en konservativ kandidat Åpen folkekirke kunne leve med.

LES:Tar over etter Erling Pettersen

Stavanger er landets kanskje mest konservative bispedømme. Med en tydelig liberal biskop vil arbeidshverdagen derfor bli mer krevende både for biskopen selv og for mange kirkelig aktive. Samtidig er betegnelsen «moderat konservativ» treffende på Braut. Vi skal ikke mer enn et par tiår tilbake i tid før verken han eller noen av de sittende biskopene ville blitt regnet som konservative.

Gjennom den kirkelige avstemningsrunden tok saken imidlertid en annen vending. Etter hvert fremstod Karmøy-prostHelge S. Gaard som den åpenbare kandidaten, og han fikk klart mest støtte både lokalt og iBispemøtets avstemning. Blant biskopene skal ønsket om å gi Stavanger en biskop som hadde lokal støtte veid tungt. Det hadde delvis sammenheng med hvordan det gikk sist, da Erling Pettersen ble utnevnt til tross for sterk lokal støtte til Kjetil Aano.

Sett utenfra kunne dermed Gaard virke som et opplagt valg for Kirkerådet. Redaktør Magne Lerø i Ukeavisen ledelse, som selv er teolog, sa til NRK i går morges at Kirkerådet burde brukt fem minutter på å gå inn for Gaard, gitt det lokale mandatet.

Men dette regnestykket mangler en viktig faktor. Nemlig at Åpen folkekirke vant valget forrige høst, og at de har flertall både i Kirkemøtet og i Kirkerådet. For dem var Gaard den minst akseptable av de tre gjenværende kandidatene. Om de skulle ha valgt på fritt grunnlag, ville de neppe ha trengt så mye som fem minutter på å bestemme seg for Torstein Lalim.

Samtidig forstår Åpen folkekirke at også de må se på et større bilde enn sitt eget valgprogram om de over tid ønsker å være en styrende kraft i Den norske kirke. Med en så sterk støtte som Gaard hadde, ville en utnevnelse av Lalim antakelig ha ført til større uro enn det Erling Pettersen har måttet leve med. Og det finnes knapt noe område i Norge hvor det er så mange alternativer til Den norske kirkes sognemenigheter som i Stavanger bispedømme.

LES:– Jeg ble veldig overrasket

Men på den annen side er det nok mange av Åpen folkekirkes velgere som er skuffet nå. Gruppens leder Gard Sandaker-Nielsen setter ord på noe av dette, samtidig som også han fremhever Brauts egenskaper som brobygger.

Det er et par observasjoner vi kan gjøre oss etter denne utnevnelsen. Vi ser at Åpen folkekirke ønsker å ta hensyn også til andre grupper enn deres egne velgere. Samtidig må vi merke oss at det ikke var mye om å gjøre før Torstein Lalim ble utnevnt. Det sier noe om hvor krevende det vil bli for konservative biskoper å forbli tro mot sin overbevisning innen Den norske kirkes rammer. For hva blir nå Åpen folkekirkes neste skritt? De har flertallet, og mange i den leiren vil nok ønske å bruke den makten de har, etter at de har opplevd seg undertrykt i kirken gjennom mange år.

Dernest er det all grunn til å se nærmere på valgordningen. Når man først ber om et lokalt votum og får et tydelig svar, er det umusikalsk å se så tydelig bort fra dette som Kirkerådet her har gjort. Det bidrar til å bygge murer i stedet for broer mellom lokale og sentrale forvaltningsledd. Kirkerådet har ikke gjort noe formelt galt, men det er grunn til stille spørsmål ved måten valget er organisert på. En slik fremgangsmåte i en offentlig etat ville skapt reaksjoner lokalt.

Åpen folkekirke benyttet sin første bispeutnevnelse til å gi Stavanger en biskop som mange i bispedømmet godt kan leve med. Med tiden kan derfor utnevnelsen av Braut mer enn noe annet fremstå som udramatisk. Braut vil nok bekle bispeembetet på en klok og varsom måte, og han vil neppe bidra til unødige provokasjoner. Men når vi ser hvor knapp støtten hans var i Kirkerådet, kan vi lure på hva som blir Åpen folkekirkes neste skritt. De sterke innbyrdes spenningene i Den norske kirke har ikke blitt så mye mindre etter denne bispeutnevnelsen. Og det er Åpen folkekirke som har den kirkepolitiske makten.