BUDAPEST: «Etter at høyre-nasjonalisten Viktor Orbán kom til makten i Ungarn i 2010, ble landet snart utpekt som en demokratisk versting i regionen», skriver Dagen på lederplass. På bildet er parlimentet i Budapest, Ungarns hovedstad.

Raftoprisen som blinkende varsellampe

Ved å tildele ham årets pris signaliserer Raftostiftelsen både bekymring for utviklingen i Øst-Europa og støtte til menneskerettighetsforkjempere i regionen.

RAFTOPRISEN: Den polske juristen og ombudsmannen for menneskerettigheter Adam Bodnar er mottaker av Raftoprisen 2018. Foto: Rafto/Kluczek / NTB scanpix

Når vi neste år skal feire 30-årsjubileet for Murens fall, er det med vissheten om at mennesker i mange av de tidligere østblokklandene er i ferd med å få friheten innskrenket igjen. Vi fikk en påminnelse om dette da Stefanusalliansen i fjor feiret sitt 50-årsjubileum. Denne organisasjonen som begynte sitt arbeid under navnet Misjon bak Jernteppet, erklærte at det nå dessverre var nødvendig å rette blikket mot øst igjen.

Delvis fordi utviklingen i en del land går i feil retning. Og delvis fordi det finnes land der jernteppet aldri falt. I mange av de såkalte stan-statene i Sentral-Asia fortsatte autoritære og gjennomkorrupte regimer å undertrykke sine innbyggere. Etter at høyre-nasjonalisten Viktor Orbán kom til makten i Ungarn i 2010, ble landet snart utpekt som en demokratisk versting i regionen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Analytikere ropte varsko om at demokratiske goder gikk tapt, at rettsvesenet ble undergravd, mediene ble kneblet og at folk følte seg marginalisert. Men også Ukraina, Bulgaria, Tsjekkia, Litauen, Romania og Slovakia beveget seg i feil retning, ifølge organisasjonen Freedom House, som hvert år gir ut en rapport om utviklingen i de 29 tidligere kommunistiske landene i Europa og Sentral-Asia. Økende antisemittisme og innskrenking av jøders mulighet til å minnes Holocaust er del av bildet.

I 2015 vant det radikale konservative Lov og rettferdighets-partiet valget i Polen. Til tross for partinavnet er det undergraving av domstolene og rettsstaten som er blitt partiets varemerke. De har innført lover som begrenser domstolenes uavhengighet, og som i praksis overlater kontrollen over høyesterett til politikerne – noe som svekker det helt grunnleggende, demokratiske prinsippet om maktdeling. Regjeringen har tatt kontroll over statlige medier og har innskrenket sivilsamfunnets muligheter til å påvirke. Årets Raftovinner er blant dem som mener at regjeringens politikk også bidrar til økt fremmedfrykt.

De som arbeider for demokrati og menneskerettigheter møter mange steder sterk motvind i Øst-Europa. Adam Bodnar er ifølge Raftostiftelsen utsatt for offentlig hets og kjenner seg motarbeidet av myndighetene. Ved å tildele ham årets pris signaliserer Raftostiftelsen både bekymring for utviklingen i Øst-Europa og støtte til menneskerettighetsforkjempere i regionen. Det fremstår som et klokt valg.

Les også
Klart for årets Raftopris
Les også
– Menneskerettigheter kommer før religion
Les også
Raftoprisen 2017 til Parveena Ahangar og Imroz Parvez
Les også
Kampen startet da sønnen hennes forsvant
Les også
Indisk teolog vil lære av norske lutheranere