EKS-FORMANN: Carl I. Hagen på Stortingets talerstol tideligere denne måneden.  Foto: Berg-Rusten, Ole/NTB Scanpix

Hagens ubehagelige Russland-flørt

tirsdag 11. desember 2018

Lederartikkel

Støtte til Putin og Russland er i ferd med å spise seg inn i høyrepopulistiske miljøer også i Norge.

Carl I. Hagen har latt seg intervjue av TV-stasjonen Russia Today, som av mange oppfattes som et av de fremste propagandaverktøyene for den russiske presidenten Vladimir Putin. I det omstridte innslaget forsvarer Frps eks-formann Russlands okkupasjon og annektering av Krim-halvøya. Han mener NATO bør holde seg borte fra det han kaller «Russlands bakgård».

Det er unektelig stor avstand mellom den Putin-flørtende Hagen anno 2018 og den Hagen vi kjente under den kalde krigen. Den gangen var det aldri noen tvil om Frp-formannens uforbeholdne støtte til USA og NATO og hans like uforbeholdne skepsis til vår store nabo i øst. Før jernteppets fall forsvarte Hagen små nasjoner som kjempet for sin frihet og uavhengighet. Men det var da og ikke nå.

I dagens situasjon der vestvennlige og vestligorienterte Ukraina har innført militær unntakstilstand og bønnfaller NATO om hjelp, så finner Carl I. Hagen det altså opportunt i stedet å støtte vår forsvarsallianses erkefiende Russland. Hva ville blitt det neste hvis vi fra vestlig side bare skulle godta den typen maktbruk fra Russland? Hva hadde skjedd med de tidligere Sovjet-statene i Baltikum da?

Eller har Carl I. Hagen plutselig glemt at også vi - i likhet med Ukraina - er et lite naboland som deler felles grense med mektige og uforutsigbare Russland. Det skal ikke så stor fantasi til å tenke seg fremtidsscenarioer med ressurskonflikter langs den norsk-russiske delelinjen i Barentshavet. Da trenger vi allierte som står samme med oss mot det som ellers ville blitt en overmakt.

Men det finnes også innenrikspolitiske grunner til å være bekymret etter Hagens Russia Today-intervju. Hans uttalelser til kanalen er det hittil klareste eksempelet på hvordan den Putin-støtten som kjennetegner deler av den europeiske høyrepopulistiske bevegelsen, nå også er i ferd med å få et visst fotfeste i de samme miljøene her i landet.

Nede på kontinentet har høyrepopulistenes flørt med Putin pågått lenge. Putins autoritære stil og nasjonalistiske tilbøyeligheter har skaffet ham støtte ute på høyrefløyen i flere europeiske land. Mest åpenlyst har dette forholdet vært hos Marine Le Pen og hennes Front Nationale i Frankrike. Nederlandske Gert Wilders var også lenge svært Russland-vennlig, men måtte tone dette noe ned etter nedskytingen av et Malaysian Airlines-fly fullt av nederlandske statsborgere over Ukraina sommeren 2014. Det ble som kjent skutt ned av russiskstøttede separatister og ved bruk av russiske luftvernmissiler.

Også i Norge er Putin og Russland populære i visse kretser. Det dreier seg spesielt om nettavisene til Hanne Nabintu Herland og Pål Steigan som begge publiserer en stri strøm av alternative, pro-russiske saker. Frps Christian Tybring-Gjedde har også kritisert de vestlige sanksjonene mot Russland.

Likevel blir det noe helt annet når en tidligere politisk tungvekter som Carl I. Hagen nå gir legitimitet til den voldelige russiske maktovertagelsen på Krim-halvøya. Vi hadde i det lengste håpet at vi skulle unngå å oppleve de samme Russland-vennlige tendensene på norsk høyreside som vi kjenner så altfor godt fra andre steder i Europa. Det håpet svinner nå.