For mange får for få barn
Regjeringen gjør rett i bekymre seg for lave fødselstall.
Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H) er bekymret over de lave fødselstallene i Norge. «På begynnelsen av 60-tallet fikk hver norske kvinne omtrent tre barn. I dag er antallet nesten halvert, og fruktbarheten er rekordlav», skrev statsråden i Dagen i forrige uke. Regjeringen har satt i gang et stort prosjekt for å finne ut hvorfor norske kvinner og menn får færre barn, og hva som kan gjøres for å snu trenden. Det trengs. Hver norske kvinne får i gjennomsnitt 1,62 barn, ifølge de siste tallene fra Statistisk sentralbyrå. Uten innvandring ville befolkningstallet gått ned. Når en befolkning ikke fornyer seg selv, vitner det om en kultur som ikke er livskraftig.
Hareide vil ha høyere fødselstall
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lav fruktbarhet er dessverre et problem i nesten hele den industrialiserte verden. Ingen land i EU har en høy nok fødselsrate til å oppholde egen befolkning. Gjennomsnittet ligger på 1,60 barn pr. kvinne, altså omtrent som det norske, ifølge Eurostat. I Japan blir det solgt flere bleier til eldre enn til babyer. Landets barnebefolkning har minket i 37 år på rad, ifølge Japan Times. Heller ikke USA har en vital befolkningsutvikling med en fødselsrate på 1,76. De fleste industrialiserte land kan «løse» problemet ved hjelp av innvandring. Men en slik løsning kan også skape nye problemer. Det kan oppstå spenninger i land med en aldrende innfødt befolkning og en stor innvandrerbefolkning. En befolkning som fornyer seg selv, har bedre forutsetninger for å integrere og inkludere nye borgere.
Årsakene til de lave fødselsratene er sammensatte. Økt utdanningsnivå, stigende karriereambisjoner, mer ustabile samlivsrelasjoner og endrede kjønnsrollemønstre spiller inn. Mange er bekymret for arbeidsløshet og økonomisk ustabilitet, og da kan bli skremt fra å bli foreldre. Disse landene har også til felles at de har åpnet for en abortpolitikk som undergraver menneskeverdet til de aller minste og mest sårbare. Forståelsen av livets verdi, men også livets mening, er under et sterkt press i disse landene. De fleste av dem har en kristen kulturarv som de har fjernet seg fra, og det endrer grunnleggende forståelsen av hvorfor vi er på jorden. Er det for å få mest mulig ut av det for egen del, eller er det for å «være fruktbare og bli mange»?
Kritikere vil innvende at vi er i ferd med at kloden er i ferd med å bli overbefolket og at fødselstallene bør ned, ikke opp. Men her må man kunne ha to tanker i hodet samtidig. Det gagner ikke menneskeheten at noen lands befolkninger ikke fornyer seg selv. Tvert imot blir det vanskeligere for disse samfunnene å opprettholde velferd og velstand, og slik også kan være en ressurs for andre.
Et bemerkelsesverdig unntak er Israel. Der var fødselsraten hele 3,11 barn pr. kvinne i fruktbar alder i 2016. Fruktbarheten er nokså lik blant jøder og arabere, ifølge Times of Israel. Det oppsiktsvekkende er at tallene ikke bare skyldes at ultraortodokse kvinner får så mange barn. «Israel verdsetter barn», konstaterer barnelegen Robert C. Hamilton i en artikkel i den amerikanske avisen Wall Street Journal. Han mener fødselstallene kan forklares med kulturelle normer som er opprettholdt av religion. Mange israelere er i liten grad preget av personlig overbevisning om den jødiske tros sannhet, men kan likevel være preget av å ha en hensikt, påpeker John Stonestreet i Colson Center for Christian Worldview. Der tror vi han kan ha et godt poeng - som vi kan la oss utfordre av.
