En bedre skolehverdag
Gjennomføringen av lærernormen i grunnskolen er den største enkeltseier for KrF så langt denne stortingsperioden, som utenforparti.
Når omlag 635.000 elever i grunnskolen om en måneds tid møter opp til et nytt skoleår, møtes de av en ny arbeidsvirkelighet med flere lærere på plass. Det er et av resultatene fra budsjettforhandlingene i fjor høst.
Allerede fra skolestart i august skal det maksimalt være 16 elever for hver lærer til og med 4. trinn. Fra 5. til 10. klassetrinn er tallet 21 elever på hver lærer. Fra august 2019 skjerpes normen ytterligere. Da skal det maksimalt være 15 elever for hver lærer på de fire første trinnene og 20 elever for hver lærer på de neste seks klassetrinnene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
På tross av sterk motstand og nærmest kontant avvisning fra de to daværende regjeringspartiene, Høyre og Fremskrittspartiet, fikk altså Kristelig Folkeparti forslaget om en ny lærernorm inn i budsjettavtalen for inneværende år.
Høyres motstand mot lærernormen var innbitt. Argumentene var først og fremst at bedre lærer har større effekt på læringen enn flere lærere. Dessuten hevdet Høyre at kommunene med innføringen av en norm mister muligheten til å sette inn ekstra krefter i skoler som trenger det spesielt.
For et par uker siden sendte kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) ut en pressemelding der tonen er en helt annen:
«Siden 2015 har regjeringen sammen med KrF bevilget vesentlige summer til flere lærere for de yngste elevene. Tallene viser at vi er på rett vei. (...) Med en norm for lærertetthet vil vi sikre den tidlige innsatsen enda bedre, og gi lærerne enda bedre tid til å se og støtte hver enkelt elev», uttaler Sanner.
Om man ikke visste bedre, kunne man tro at Høyre selv var opphavet til endringene som nå kommer. Sanner legger til at «ingen elever skal gå ut av grunnskolen uten å ha lært å lese, skrive og regne skikkelig. Elever som sliter må få hjelp tidlig i skoleløpet, slik at de ikke bli hengende etter». Det er som om høre KrF argumentere for forslaget i fjor høst.
Den nye lærernormen utgjør en utgiftsøkning på 200 millioner kroner av drøyt fem milliarder kroner som ble flyttet på i budsjettforhandlingene i Stortinget. Normen innebærer at det skal ansettes 1.650 nye lærere innen skolestart.
Gjennomføringen av lærernormen i grunnskolen er den største enkeltseier for KrF så langt denne stortingsperioden, som utenforparti. Men de virkelige vinnerne er elevene som sliter med å henge med i skolehverdagen og som gruer seg til hver ny dag i klasserommet.
Et annet veldig positivt element i gjennomføringen av reformen er at regjeringen vil sikre at det blir en lærernorm og ikke en voksennorm. Derfor blir mulighetene for unntak fra normen svært begrenset. Kommunene må budsjettere med det antall lærere de trenger, de må lyse ut stillingene minst en gang i halvåret, og dersom en kvalifisert lærer søker må de ansette.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Flere kvalifiserte lærere skaper færre skoletapere og ventelig færre elever som dropper ut av videregående skole. Det er en veldig god investering for utviklingen av et enda mer inkluderende samfunn.
