Det vi står sammen med de homofile om

Det finnes også en annen virkelighet for det norske LHBT-miljøet enn regnbueflagg som vaier fra kommuners og universiteters flaggstenger og stadig lengre pride-tog i bygd og by. Bare spør Kirsten Flakstad (33)

Selv om den homofile bevegelsen feirer stadig større triumfer for sin politiske påvirkning, er det viktig å slå fast følgende: LHBT-personer er fortsatt en volds- og trakasseringsutsatt minoritet her i landet.

TV2 brakte denne uken historien om Kirsten Flakstad som ble slått ned i Oslo i helgen på grunn av hennes kjønnsuttrykk. Bildene som er tatt rett etter hendelsen viser Flagstad med blødende nese, opphovnet leppe og sår i ansiktet. Ifølge TV2 var gjerningspersonene to vilt fremmede unge menn som kom bort til henne og spurte om hun var «gutt eller jente». Da de ikke var fornøyd med svaret, haglet det med slag og spark.

Og Flakstad er langt fra den eneste. Slike voldsepisoder på grunn av legning, orientering eller kjønnsuttrykk skjer jevnlig i norske byer. Til og med den tidligere lederen i LLH, Bård Nylund, ble for noen år siden utsatt for grov vold da han leide sin mannlige kjæreste. Mange vil fortsatt huske de rystende fotoene av en forslått og mishandlet Nylund som stod på trykk her i avisen.

Vi mener det er viktig at nettopp et medium som Dagen, som på lederplass har standpunkter som på mange områder går mot den homofile bevegelsens politiske agenda, markerer klart og tydelig at det i hvert fall er et punkt der LHBT-miljøets og våre mål er fullstendig sammenfallende: Vi ønsker oss et samfunn fritt for hat, vold, undertrykking og trakassering av homofile. Alt slikt er fullstendig forkastelig, enten det gjelder muslimske, homofobe overgrep på norske gater, nynazistiske Nordisk Motstandsbevegelses ønske om å «knuse homolobbyen» eller det beklagelige faktum at «homo» fortsatt er et utbredt skjellsord i våre skolegårder.

Vi deler også den norske homobevegelsens engasjement i den internasjonale kampen mot den rystende og systematiske forfølgelsen av homofile som pågår en rekke steder i verden. I dag praktiserer ni land dødsstraff for homoseksualitet. Alle disse er muslimske nasjoner (inkludert Nigeria som har slik dødsstraff i de nordlige provinsene som styres etter sharia-lov). Men også i et kristent land som Uganda er homoseksualitet straffbart helt opp til livstid i fengsel.

Vel så farlig som den juridiske forfølgelsen er det når enkeltpersoner eller grupper tar loven i egne hender. Terrorgruppen IS henrettet homofile ved å ta dem med opp i høye bygninger og kaste dem ut derfra. Og vi minnes fortsatt med gru det blodige terrorangrepet mot den homofile nattklubben i Orlando for to år siden der 50 personer ble den islamistiske gjerningsmannens offer.

Etter vår mening er det en kristen plikt å stå opp mot alle former for homohat, enten det har sitt utspring i macho-kultur, politisk ideologi eller religion. Når det gjelder spørsmål som ekteskap og kirkelig vigsel befinner vi oss kanskje på ulik side. Men i kampen mot alle former for vold, trakassering og undertrykking, så står kristen-norge og homobevegelsen skulder ved skulder.