LEDER: «Læren om at alle mennesker blir frelst til slutt, som med et teologisk begrep kalles universalisme, er ikke et moderne fenomen», skriver Dagen på lederplass.

Den store teologiske fristelsen

torsdag 4. oktober 2018

Lederartikkel

Tanken om at den hellige Gud holder oss ansvarlige for livet vi lever, er alvorlig.

Knapt noe kan virke mer forlokkende for kristne enn å avlyse fortapelsen. Med god grunn er dette blitt kalt «den hardeste lære i Guds ord». Vi mennesker elsker en lykkelig slutt. Og det gjelder ikke minst i møte med døden og evigheten. Men nettopp der er vi fullstendig maktesløse. Samme hvilken posisjon et menneske måtte ha, overgår det alle dødeliges myndighet å avgjøre hva som skjer etter døden. Det ligger i Guds hender. Og da må vi spørre etter hva Gud har åpenbart om spørsmålet.

«Tanken om at alle mennesker til slutt blir frelst, har vokst i popularitet ikke bare blant teologer, men også i kirken i flere tiår», skriver sjefredaktør Mark Galli i Christianity Today.

Synspunktene er på ingen måte ukjente hos oss heller. De siste årene har blant andre tidligere biskop Tor B. Jørgensen og artist og prest Bjørn Eidsvåg gjort seg til talsmenn for å plassere fortapelsen i glemmeboken. Begrunnelsene for dette kan variere. For noen dreier det seg om et oppgjør med tradisjonell kristen lære og Bibelen som autoritet. For andre dreier det seg om en utfordring av hvordan Bibelen er blitt fortolket.

Læren om at alle mennesker blir frelst til slutt, som med et teologisk begrep kalles universalisme, er ikke et moderne fenomen. For første gang er nå universalismens historie samlet i en bok - på 1.376 sider. «The Devil’s Redemption. A New History and Interpretation of Christian Universalism» er skrevet av professor Michael McClymond ved Saint Louis University i USA.

– Hva kan være viktigere? sier McClymond i et intervju med The Gospel Coalition om hvorfor han har brukt så mye tid på nettopp dette teologiske spørsmålet. De senere årene er han blitt klar over at universalismen er blitt stadig mer utbredt, også i miljøer som tradisjonelt har lagt stor vekt på bibeltroskap. McClymond mener den kulturelle situasjonen i Vesten er preget av at vi søker å skape en virkelighet som samsvarer med våre egne lengsler. Vi vil nyte på forskudd, uten å tenke på konsekvensene - enten det dreier seg om økonomi, seksualitet eller andre ting. Kort sagt holder vi oss med forskjellige former for «rusmidler». Han ser universalismen som en teologisk variant.

Den svenske teologen Olof Edsinger, som også er spaltist i Dagen, har snudd på perspektivet i en av sine bøker. «Domen. Evangeliets bortglömda dimension» er den talende tittelen. Edsinger påpeker at dommen er en integrert del av Bibelens budskap. Dommen hører sammen med både Guds godhet og Guds vrede. Det handler både om det endelige oppgjøret på den ytterste dag - og om at Guds dom er virksom her og nå. Og den henger sammen med evangeliets kjerne i Jesu død til soning for alle verdens synder.

Tanken om at den hellige Gud holder oss ansvarlige for livet vi lever, er alvorlig. Men det ligger også en dyp trøst i at den gode, allmektige og allvitende Gud skal sørge for at rettferdigheten seirer til slutt. Uten utsikter til noen dom kan den sterke og hensynsløse herje på uten frykt for konsekvensene. For enhver som innser at vi ikke i oss selv kan stå oss i møte med hans dom, har han gitt oss en fullkommen og gratis løsning med frelsen i Jesus Kristus. Håpet ligger i å dele dette håpet med andre mennesker, ikke i å benekte dommen Gud har varslet.