Bli ikke trøtte av å gjøre det gode
Advent og jul bærer med seg mye godt for dem som har gode, trygge relasjoner å trives i. Tilsvarende vondt blir det for dem som mangler dette. Da er det godt å se at mange kristne velger å se andre i julehøytiden.
I romjulen har mange litt ekstra tid til stillhet, refleksjon og bønn. Når en ser tilbake på året som ligger bak kan det finnes mye som kan ta motet og fremtidsoptimismen fra en. Alt fra krigens herjinger i Syria til de utallige overgrepshistoriene som har åpnet døren til en vond og uvirkelig virkelighet.
Men for den som setter av tid til i bønn vil det alltid være grunn til håp. Både fordi kristne venter på at denne verdens sorg og nød en dag skal være forbi. Men også fordi Jesus har lovet at foran enhver kristen ligger det gode gjerninger som en kan vandre i. Vi skal få lov til å gjøre godt, og det i en guddommelig regi. Det bør oppmuntre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Advent og jul bærer med seg mye godt for dem som har gode, trygge relasjoner å trives i. Tilsvarende vondt blir det for dem som mangler dette. Da er det godt å se at mange kristne velger å se andre i julehøytiden.
I Storbritannia er det beregnet at kristne serverte julemiddag til 27.000 mennesker denne julen. Det er selvsagt et krisesignal at så mange må sette sin lit til veldedighet i et så gjennomsivilisert land. Samtidig er det sterkt å se at når Jesu etterfølgere feirer hans fødsel, så gjør man det ikke uten syn for sin neste.
Også her til lands er det mange som denne julen bruker tid og ressurser på at andre skal ha det bra. Store og små initiativ til godhet spretter opp over hele landet. Små glimt av håp som betyr mye for dem som blir sett.
De fattige vil vi alltid ha blant oss, det sørger vår innebygde egoisme for. Vi får ikke utslettet nøden her på jorden. Vi må selvsagt arbeide politisk for fattigdomsbekjempelse og selv leve liv som strever mot bærekraft. Men det vil alltid være en rest av lidelse, som en nærmest konstant bestanddel av vår menneskelige tilværelse.
Like sikkert er det at Bibelens vitnesbyrd om Gud er at hans hjerte er hos dem som lider, de marginaliserte og fattige. Den som vil tilbe Gud og søke hans vilje vil merke hvor sterkt dette ligger på hans hjerte, fra israelittene får sine lovbud til Jakobs veiledende ord mot forskjellsbehandling av fattige og rike i menigheten.
Når 2018 snart åpner seg opp for oss, kan vi minne hverandre på akkurat dette aspektet ved den kristne tro. Og om noen skulle kjenne at inspirasjonen svekkes i møte med det vonde i livet, så har Paulus noen svært oppmuntrende ord i Galaterbrevets 6. kapittel:
«La oss ikke bli trette mens vi gjør det gode. Når tiden er inne, skal vi høste, bare vi ikke gir opp.» Apostelen oppmuntrer oss videre til å gjøre godt mot alle, og mest for dem som er vår familie i troen.
Med andre ord er det ingen grunn til å la det onde seire i året som ligger foran. I stedet er vi kalt til å overvinne det onde med det gode. En god gjerning gjort i kjærlighet kan synes liten, men for den som mottar kjærlighet kan det være det mektigste gudsbeviset av alle.
