Virkeligheten på lokalplanet

En kristen kirke vil til enhver tid leve i et spenningsfylt forhold til sin egen samtid.

– Det viktigste er ikke å være gift, men å være menneske i verden som Guds skapning.

Ordene tilhører mangeårig gresklærer Bjørn Helge Sandvei ved Menighetsfakultetet. I 2009 medvirket han i Espen Ottosens bok «Mine homofile venner». Sandvei er homofil, men har valgt å ikke inngå homofile forhold.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mennesker med hans utgangspunkt og overbevisning er lite synlige i den offentlige debatten. De passer tilsynelatende ikke inn i den rådende fortellingen. Onsdag kveld deltok Sandvei i en samtale i Åsane kirke i Bergen. Temaet var hvorvidt det er mulig for Den norske kirke å leve med to lærer om ekteskapet. Det er ikke så vanskelig å finne argumenter for at dette over tid vanskelig kan la seg gjøre. Men ønsket om å holde kirken samlet står fremdeles så sterkt at to motstridende syn nå lever side om side.

Derfor vil vi i tiden fremover ventelig få flere slike samtaler som den vi kunne lese om i Dagen lørdag. For det er på lokalplanet at Kirkemøtets vigselsvedtak skal leves ut. Det er der menighetene skal finne ut hvordan de kan leve med at for eksempel to prester kan si helt motsatte ting om hva som er synd og ikke.

En av de mest interessante opplysningene Sandvei formidlet i samtalen i Åsane kirke, var at homoekteskap ble forbudt i Romerriket i år 342. Det svekker argumentet om at apostelen Paulus’ utsagn om seksuelle forbindelser mellom to av samme kjønn ikke rammer likekjønnede ekteskap. Og det minner om at kirken også før har vært i konflikt med sin egen samtid når det gjelder synet på ekteskapet.

Ingen av delene burde egentlig overraske oss. Men i vår tid er ønsket om kulturell harmonisering så sterkt at motet synes å avta. Det plasserer kirken i en umulig posisjon.

For en kristen kirke vil til enhver tid leve i et spenningsfylt forhold til sin egen samtid. Det vil sannsynligvis alltid være noen trekk i samtiden som korresponderer godt med et kristent verdensbilde, og noen trekk som står i skarp konflikt med det samme kristne verdensbildet. Slik er det også i vår tid.

Samlivsetikken er slett ikke det eneste området hvor denne spenningen gjør seg gjeldende. Men det er et særlig aktuelt område å drøfte fordi kirkens veiledning nå er høyst uklar. Og fordi få i dag orker å stå frimodig frem som forsvarere av det tradisjonelle kristne synet på ekteskapet mellom mann og kvinne som en Guds skaperordning.

Hvis trangen til å bli anerkjent av samtiden veier tyngre enn tilliten til Guds ords veiledning, har den kristne kirke pådratt seg selv et fundamentalt problem.

Bjørn Helge Sandvei har selv måttet leve med både sin egen seksuelle orientering, og konsekvensene av valget om å ikke inngå homofile forhold. Han har med andre ord betalt en pris for å følge sin overbevisning. Det fortjener han respekt for. I en tid hvor det å komme ut av skapet er et av tidens høyeste idealer, fortjener Sandvei særlig ros for å stå frem med sin historie. Og det er grunn til å håpe at den kirkelige debatten i tiden fremover vil bli mer preget av tillit til Guds ord.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også:

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.