Stopp sterkere statlig styring
Familien er ikke til for å tjene staten.
Flertallet i utvalget som har vurdert støtte til barnefamilier,foreslår flere grep som reduserer familienes valgfrihet. Det bør møtes med motforestillinger. Ikke minst er det grunn til å stille kritiske spørsmål ved den ideologiske motivasjonen for økt offentlig regulering av oppvekst og familieliv.
LES:Kontantstøtte gir familien handlingsrom
Artikkelen fortsetter under annonsen.
I Norge er vi blitt vant til et svært raust velferdssystem. Vi ser at vi er heldig stilt når vi sammenlikner oss med hvordan mange av våre medmennesker lever andre steder i verden, også i land vi ellers har mye til felles med. Nordmenns tilgang til helsetjenester, pensjonsordninger, utdanningsstøtte og sykelønnsordninger er helt i verdenstoppen. Barnefamiliene blir også tilgodesett med flere offentlige ytelser enn de aller fleste andre kan drømme om.
Samtidig må vi være klar over at den norske velferdsmodellen gir staten en svært sentral rolle. Staten kan gi mye fordi den krever mye. Et høyt skatte- og avgiftsnivå er en nødvendig pris å betale for den nordiske velferdsmodellen. Når offentlig finansiering og drift av institusjoner er det normale, vil frivillige aktører måtte basere seg på statens velvilje. Faller de i unåde hos det offentlige, kan de vanskelig klare seg. Derfor er staten tjent med å være en medspiller som gir et liberalt rom for private og frivillige aktører. Ellers kan den stå i fare for å fungere ideologisk ensrettende og underminere det som er enda viktigere enn borgernes velferdsnivå, nemlig borgernes frihet.
Denne utfordringen blir enda større når det gjelder familien. Det er den som er samfunnets viktigste og grunnleggende enhet, ikke staten. Staten er i utgangspunktet ingen forutsetning for at mennesker skal kunne leve et godt liv. Fellesskapet av mennesker trenger likevel som regel å finne en måte å organisere storsamfunnet på som gjør det mest mulig fritt, trygt og stabilt for alle. Formene kan variere med tid og situasjon. Også familienes liv vil naturligvis endre seg med ytre rammevilkår, men fellesskapet mellom mor, far og barn forblir samfunnets grunnleggende enhet. Familien er ikke til for å tjene staten. Tvert imot er staten til for å tjene familien.
LES:Byrådet i Oslo vil fjerne kontantstøtte i visse bydeler
I et statssystem som forutsetter høy grad av lojalitet og bidrag fra borgerne, er det avgjørende at staten bestreber seg på å sikre borgernes valgfrihet. Da er det skritt i feil retning når utvalget vil behovsprøve barnetrygden, gjøre barnehage gratis, fjerne kontantstøtten og frata foreldrene frihet til å fordele foreldrepermisjon seg imellom.
Hvorfor skal ikke foreldre selv få finne ut hvordan de best deler permisjonstiden seg imellom? Hvorfor skal de få en litt bedre mulighet til å utsette barnehagestarten en smule hvis de ønsker? Veldig fort vil vi nok få høre argumentene som handler om kroner og øre - og om likestilling. Men hva med friheten? Hva med muligheten til selv å velge hva som er best for ens egen familie? Skal den være forbeholdt bare de aller mest ressurssterke?
Dessverre lukter forslaget - fra et utvalg nedsatt av en borgerlig regjering - av sosialistisk iver etter mer statlig styring over samfunnets viktigste enhet. Det er en ideologisk utvikling vi ikke trenger. Staten setter allerede mer enn nok premisser for både privat og offentlig liv i Velferds-Norge. En enda strammere offentlig hånd om påvirkningen og danningen av barna er ikke ønskelig.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
