Skolegudstjenester i et moderne samfunn

I et land som Norge hører skolegudstjenester fremdeles naturlig med i den offentlige skolens årlige rytme.

Den årlige debatten omskolegudstjenestens plass har denne uken blusset opp igjen. Denne gangen har det vært interessant å registrere både presesHelga Haugland Byfugliens understrekning av hva en kristen gudstjeneste er, ogKrF-lederKnut Arild Hareides omtale av den årvisse kritikken fraHuman-Etisk Forbund som smålig.

Kanskje må begge deler forstås som uttalelser fra aktører som må tilpasse seg en mer utfordrende situasjon enn de har vært vant med.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I dagens avis kan vi lese om en viss uenighet mellom kulturministerLinda Hofstad Helleland og kunnskapsministerTorbjørn Røe Isaksen. Helleland mener det er tilstrekkelig at de elevene som ikke skal delta på skolegudstjenestene melder seg av, mens Isaksen anbefaler at man velger aktiv påmelding for dem som skal på gudstjeneste.

Vi mener det bør være tilstrekkelig med avmelding for dem som ikke skal i kirken.

Selv om Norge har blitt et mer sekularisert land, står det fortsatt ved lag atjulen i norsk sammenheng er å betrakte som en historisk kristen høytid. Den norske skolen har også lange kristne tradisjoner. Samtidig er det viktig at elever med et annet livssyn eller en annen bakgrunn ikke skal tvinges til å ta del i en kristen gudstjeneste.

For preses Helga Haugland Byfuglien har rett i sin påpekning atom du tar bort Fadervår og julesalmer fra en skolegudstjeneste, så tar du bort avgjørende elementer i det som gjør samlingen til nettopp en gudstjeneste. I realiteten ser det ut for at den evangeliske profilen allerede har blitt såpass nedtonet at kirken ikke bør ha mye å gå på før gudstjenestens egenart blir undergravd.

Les også:

Under press

Det synes ganske opplagt at selve ordningen med skolegudstjenester er under press. Vi kommer nesten helt sikkert til å drøfte disse gudstjenestene også til neste år. Ikke minst derfor er det positivt at også Den norske kirke selv markerer hvor grensene går, slik at ikke den kristne profilen blir helt utvannet.

Det vitner om en forfeilet forståelse av hva et moderne samfunn er når Human-Etisk Forbund gang på gang legger til grunn at en sekulær tilnærming er den rette måten å møte samtiden på. Det er og blir en misforståelse at et sekulært livssyn er mer nøytralt enn et religiøst. Akkurat som det er en misforståelse å tro at et religiøst livssyn står i veien for et pluralistisk samfunn. Norge før grunnlovsendringene i 2012 var formelt sett et kristent samfunn. Human-Etisk Forbund ble så vidt vi vet ikke hindret i å drive sin virksomhet da heller.

Når det gjelder skolegudstjenestene, bør det være enkelt å melde seg av for de elevene som ikke ønsker å delta. Og de bør få et fullverdig alternativt tilbud som ikke har preg av å være en slags nødløsning eller et b-opplegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men i et land som Norge hører skolegudstjenester fremdeles naturlig med i den offentlige skolens årlige rytme. Fremdeles er et klart flertall i befolkningen medlemmer i folkekirken. Da er det mer konstruktivt å arbeide for å utvikle de alternative oppleggene, enn å stikke flere kjepper i hjulene for elevers mulighet til å delta på skolegudstjeneste.