Politisk korrekt religionskritikk
Om kort tid skal stykket «Martyrer» ha premiere på Nationaltheatret. Ifølge teaterets forhåndsomtale handler oppsetningen om en 15 år gammel jente som blir religiøst radikalisert. Men ikke av islam. Hun blir radikalisert av kristendom. Destruktiv kristendom.
I løpet av kort tid snus livet hennes på hodet. Hun nekter å delta i svømmeundervisningen fordi hun må vise for mye kropp.
Seksualkunnskap og evolusjonslære godtar hun heller ikke. Og hun bestemmer seg for at biologilæreren, som underviser om evolusjon, må rammes av Guds dom. Kanskje en dødelig sådan? Og det er hun som er Guds redskap for å utføre den.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Nationaltheatret gir i omtalen uttrykk for at stykket skal minne om oss at det er feil å bare «tro at det de andre som er ekstremister, ikke vi».
– «Martyrer» er en påminnelse om at også kristendommen kan fremstå som en hevngjerrig og voldsforherligende religion, skriver de.
Ekstremisme må bekjempes uansett hvor den måtte opptre. Og vi skal gjerne delta i en debatt om maktovergrep i kristendommens navn både historisk og i vår egen samtid.
Og kanskje kan kunst, slik som dette teaterstykket, bidra til slike verdifulle ordskifter.
Men vi vil samtidig advare mot en tendens vi mener å ha sett over tid, til at det av mange settes et likhetstegn mellom islamsk og kristen fundamentalisme.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Til og med Vårt Lands nå avtroppende sjefredaktør Helge Simonnes har gjort denne typen koblinger. Under et møte i regi av Human-Etisk Forbund i fjor høst sa Simonnes at det «er ikke så veldig stor forskjell på tenkningen til fundamentalistiske kristne og fundamentalistiske muslimer».
Vi opplever i dag et tungt og svært alvorlig problem med ekstrem og voldelig muslimsk fundamentalisme. Dette er terrorister som henter den ideologiske begrunnelsen for sine blodige aksjoner direkte fra hellige skrifter og hellige personers eksempel.
Men i stedet for å ta denne viktige debatten om islam, er det enkelte som tydeligvis har et påtrengende behov for å dreie ordskiftet over på kristendommen. Det er kan være mer behagelig og politisk korrekt å kritisere det som tradisjonelt har vært vår egen majoritetsreligion.
Sett i forhold til dagens terrorsituasjon virker det småparodisk å framstille kristne 15-åringer som ønsker å ta livet av en «vantro» biologilærer. I verste fall er dette helt malplassert. For det finnes jo faktisk terrorister som dreper lærere fordi de underviser på en måte som er i strid med religionen.
Men disse organisasjonene er ikke kristne. De er muslimske. Vi har faktisk til og med en terrororganisasjon som har avskyen for undervisning og kunnskap i navnet sitt. Den nigerianske islamistgruppen Boko Harams navn betyr «Vestlig utdanning er forbudt».
Dessuten er det alltid mye sikrere å angripe kristendommen. Enkelte religiøse kan jo reagere på satire og latterliggjøring med vold. Men de tilhører som kjent en annen religion.
