Når statistikk redder liv

Register fremkaller kanskje ikke den store jubelen, men det er grunn til å glede seg når Medisinsk fødselsregister fyller år.

I år har verdens eldste fødselsregister jubileum, og det er grunn til å gratulere. I 50 år harMedisinsk fødselsregister ført statistikk som har ledet til noe av det ypperste menneskelig aktivitet kan håpe på: Å redde liv.

Bakgrunnen for at registeret ble opprettet var å overvåke medfødte misdannelser, for å finne eventuelle årsaker. Registeret har gjort det, men også mye mer. Kanskje er det aller mest strålende resultatet at den epidemien avkrybbedød som herjet landet på 70- og 80-tallet ble snudd.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Epidemien snudde som kjent med at barna ble snudd. Mens spedbarn før lå på magen, viste forskning ut fra Medisinsk fødselsregister at liv kunne reddes om de nyfødte fikk ligge på rygg. Resultatet er slående.

Mens man tidligere kunne miste mellom 100 og 200 nyfødte i krybbedød årlig er tallet i dag lavere enn ti. Det er nok vondt å tenke på for dem som mistet sine i krybbedød, men likevel en gledelig utvikling.

Medisinsk fødselsregister har blant annet vært brukt for å peke på faren ved bruk av alkohol og tobakk når mor er gravid. Også her har statistikken vært avgjørende for å endre et handlingsmønster som har vært innarbeidet.

I dag er det sjelden å se en gravid mor med et glass alkohol eller en sigarett. Nå ønsker fødselsregisteret å registrere snusbruk, men slike endringer tar tid.

I Norge har vi en viktig kultur for sentrale register, noe som jevnlig kommer oss til gode. Nylig fortalte vi om Ove Heradstveit,forskeren som kunne avsløre at utagerende barn er langt mer disponert for rusvansker enn barn med indre, psykiske vansker.

Sentralt i hans arbeid stod nettopp medisinske register, kombinert med en annen viktig faktor: Personnummer. Slik kunne forskeren følge barna fra tidlig alder til ungdomstid, samtidig som de kunne være anonymisert.

Det er ingen selvfølge at en nasjon har denne type register og system. Nylig fikk vi høre at1,1 milliarder mennesker lever som papirløse. Blant årsakene til dette er at nasjoner ikke har gått den veien som Norge og andre land har gått.

Selvsagt kan en si at dette skyldes vår velstand, men da skal en huske på at mange av disse ordningene ble etablert før Norge kunne sies å være et rikt land.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er heller ingen selvfølge at register brukes til det gode. I land som Kina og Russland ser vi at sentrale register har en helt annen klang. En viktig utfordring for norske myndigheter fremover blir å unngå misbruk av den livslange registreringen som gjøres. Her representerer den digitale tidsalderen en reell trussel, og IT-sikkerhet er grunnleggende.

Vi har mye å være takknemlig for i Norge når det gjelder arbeidet for å sikre helse for mor og barn. Men fortsatt er det et faktum at barn får sin rettssikkerhet først langt ut i svangerskapet.

De som aller mest trenger beskyttelse, er de som fritt kan tas av dage. I en lys fortelling om norsk helsevesen er dette et forhold som kaster vonde skygger.

Med dette alvorlige unntaket kan vi likevel slå fast at vi lever i et land der register og forskning brukes for å sikre liv og helse. Det er det all grunn til å være takknemlig for.