INNFLYTELSE: Listen i Vårt Land gir utgangspunkt for interessante samtaler om hvem som har innflytelse og hvorfor. Samtidig kan man spørre seg hvor lett det egentlig er å måle denne typen makt, skriver Dagen på lederplass. Foto: Silje Rognsvåg

Maktens ansikter i Livssyns-Norge

Det er ikke nødvendigvis mennesker i de tradisjonelle posisjonene, enten de er synlige eller usynlige, som påvirker mest.

Kollega Vårt Land har de siste dagene presentert en liste over hvem avisen mener er de hundre mektigste personene på tros- og livssynsfeltet i Norge.

Les også: Bjørn Eidsvågs Jesus

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Et grundig og på mange måter imponerende arbeid ligger bak presentasjonen. Listen gir utgangspunkt for interessante samtaler om hvem som har innflytelse og hvorfor. Samtidig kan man spørre seg hvor lett det egentlig er å måle denne typen makt.

Når man gir seg i kast med et slikt prosjekt, er det utfordrende å fastsette kriterier. På Vårt Lands liste dominerer mennesker som har formelle posisjoner. Det gjør at navn og ansikter som er ukjente for de aller fleste, til dels rager langt høyere enn mennesker som ofte figurerer i mediene.

Avisen opererer klokelig med ulike typer makt, og mediesynlighet er bare en av faktorene. De andre er definisjonsmakt, nettverk, ressursmakt og posisjon.

Mennesker som sitter i tunge stillinger og verv som ikke er særlig synlige i offentligheten, kan ha stor innflytelse over pengebruk og andre prioriteringer. Dermed legger de viktige føringer og rammebetingelser for det som skjer på tros- og livssynsfeltet.

Viktige stemmer uten formelle kirkelige roller - som «Snåsamannen» Joralf Gjerstad, forfatter Edvard Hoem og artist Bjørn Eidsvåg - har også fått plass på listen. De er utvilsomt personer som mange lytter til. Med tanke på «makt over sinnene» er det liten grunn til å tvile på at disse har mer å si enn for eksempel Den norske kirkes biskoper.

Selv om over 70 prosent av den norske befolkningen fortsatt er medlemmer av kirken, har tallet falt jevnt og trutt de siste årene, ikke minst i år. Oppslutningen om sentrale kristne læresetninger har også gått nedover. For første gang er det nå en større andel som sier de ikke tror på Gud, enn mennesker som sier at de gjør det. Det viste Norsk Monitors kartlegging av verdier og holdninger som ble presentert i mars.

I så måte er «maktkartet» også en illustrasjon på avmakt. Selv om det finnes store og tunge kirkelige strukturer med mange dyktige mennesker, sliter man med å prege folk flest med en kristen virkelighetsforståelse. Det er ikke nødvendigvis mennesker i de tradisjonelle posisjonene, enten de er synlige eller usynlige, som påvirker mest.

Faksimile av litt av Vårt Lands maktkart.

I en globalisert tid kan man også diskutere hvor mye mening det gir å holde seg til et nasjonalt persongalleri. Påvirkningen i livssynsspørsmål følger ikke landegrenser. Populærkulturen styrer nok folks tro og tenkning vesentlig mer enn mennesker med tunge titler.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Religionens makt og teaterets makt

Flere representanter for lavkirkelig og frikirkelig kristendom har funnet plass på listen, men tankevekkende nok befinner de fleste seg på nedre halvdel. Blant de øverste 20 finner vi ingen slike, men derimot muslimen Basim Ghozlan og humanetikeren Bente Sandvig.

Med andre kriterier kunne dette selvsagt sett annerledes ut, men vi skal ikke uten videre avfeie vurderingene. Samfunnsutviklingen har gjort at slike representanter er mindre kjent og har mindre innflytelse enn tidligere. Det er en utfordring som bør tas alvorlig.

Fra et kristent synspunkt er likevel ikke innflytelse først og fremst knyttet til formelle posisjoner. Det er knyttet til at man har en levende tro på Jesus Kristus som man deler og lever ut. Det vil bli lagt merke til, ikke minst i et mer sekularisert samfunn.

LES: Himmelrikets maktlogikk

Les også
Det er fullt mulig å ha Bibelen på sin side, men ikke Jesus
Les også
Bjørn Eidsvågs Jesus
Les også
Olje-misjonæren