MDG - Norges mest urealistiske parti

Miljøpartiet De Grønne (MDG) avholdt i helgen sitt landsmøte på Lillehammer. I løpet av de tre dagene ved Mjøsas bredd befestet partiet ytterligere sin posisjon som Norges mest urealistiske.

Ingen andre partier som er representert påStortinget, er så virkelighetsfjerne som detRasmus Hansson og hans disipler er. Det er illustrerende når til og medSV - et parti som vel selv heller ikke akkurat har utmerket seg med moderasjon og forsiktighet - rykket ut i Politisk kvarter på NRK mandag og kalte sin grønne lillebror for nettopp «urealistisk».

Bakgrunnen er MDGs landsmøtevedtak i helgen om at norsk olje- og gassindustri skal avvikles innen de neste 15 årene. Det er et så ekstremistisk forslag fra Miljøpartiet De Grønne at selv miljøpartiet SV reagerer.

MDG mener altså, på ramme alvor må vi gå ut fra, at det ikke skal foregå oljevirksomhet på norsk sokkel etter 2032. De vil rett og slett legge ned det som er Norges klart største, viktigste og økonomisk mest innbringende næring. Og det i løpet av halvannet tiår. Har partiet i det hele tatt tenkt på hva som hadde blitt konsekvensene dersom deres utopi hadde blitt virkelighet?

Miljøpartiet De Grønnes forslag er en synkemine under den norske velferdsstaten. For MDGs olje- og gassfrie Norge ville nemlig også blitt et Norge helt uten skatteinntekter fra petroleumsproduksjon. Da blir det selvfølgelig umulig å opprettholde den velferdsmodellen vi har i dag.

Det ville dessuten blitt krevende å klare å betale ut ledighetstrygd til alle de som ville stått uten jobb når plattformene lukkes ned og rørledningene stenges. For i følge Statistisk Sentralbyrå var nesten 200.000 nordmenn direkte eller indirekte sysselsatt i petroleumssektoren i fjor. Arbeidsledigheten ville skutt i været samtidig som de økonomiske mulighetene til å avhjelpe og bekjempe den ville vært mye svakere.

For ikke å snakke om den pensjonsbomben som ville blitt detonert. Hvordan skulle den norske stats pensjonsforpliktelser til en befolkning som blir stadig eldre og lever lenger, kunne håndteres? Det er en stor nok utfordring selv med de oljeinntektene vi har i dag.

Sannsynligvis har miljøfantastene i MDG ikke regnet så mye på de budsjettmessige virkningene av å skru igjen oljekranen. De ser ut til å befinne seg i sin egen grønne drømmetilværelse der en fundamentalistisk klimapolitikk trumfer alle andre hensyn.

I virkelighetens verden er situasjonen imidlertid en helt annet. Der er norsk oljevirksomhet en stolt og livskraftig industri av enorm samfunnsmessig betydning. Den har vært med på å løfte norsk levestandard til et internasjonalt toppnivå. Den har gitt oss mulighet til å bygge et velferdssystem med ordninger som er så sjenerøse at de fleste andre nasjoner i verden bare kan drømme om det.

Dette suksessrike samfunnssystemet er det de grønne revolusjonære nå vil rasere. Men i likhet med andre revolusjonære partier så ligger også Miljøpartiet De Grønne under sperregrensen. Og det er å håpe at de holder seg der.