Må Venstre-folk være enige med Venstre?

Det har vært både underlig og urovekkende å være vitne til at det er nettopp stortingsrepresentant Carl Erik Grimstad fra Venstre som nå går til felts mot kristne friskolers ansettelsesfrihet.

Det er skjedd i kjølvannet av rektorsaken ved Gjennestad videregående skole. Rektoren valgte selv å si opp fordi han ønsker å gifte seg med en annen mann. Han vet at det bryter med Normisjons verdidokument.

Grimstad er begeistret for signalene fra kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) om at friskoler bare kan stille samlivskrav til religionslærere. Etter vårt skjønn burde Venstre-politikeren heller være betenkt.

Stortinget forutsetter at friskoler som skal få offentlig støtte, representerer et livssynsmessig eller pedagogisk alternativ. For de kristne friskolene handler det om å fremme en kristen virkelighetsforståelse. Den gjelder i sin natur hele livet. Den kan ikke begrenses til religiøse spørsmål, hva nå slike måtte være.

Her kan det være verdt å sammenlikne med andre virksomheter som har en ideologisk basis. Er det nok for Venstre at politikerne fremmer partiets politikk, eller ønsker man også ansatte i Venstres hus som gjør det samme?

Kan generalsekretæren melde seg inn i Senterpartiet og bli kommunestyrepolitiker for dem, og rundt lunsjbordet argumentere ivrig for deres politikk, uten at man ser det som et problem?

Et legitimt valg, men uforenlig med arbeidsgiverens formål. På tilsvarende vis vil vel de fleste forstå at det kan bli vrient hvis en salgssjef hos Gilde blir en profilert vegetarianer eller kommunikasjonssjefen i Norwegian tar initiativ til en kampanje mot flyreiser.

Som en slags innrømmelse til de kristne skolene påpeker Grimstad at synet på homofili og ekteskap har endret seg dramatisk den siste tiden. Ja, det er bare knapt ti år siden den nye ekteskapsloven ble vedtatt i Stortinget uten noen omfattende utredning.

Og det var i fjor Den norske kirke fulgte etter og innførte liturgi for vigsel av likekjønnede par. Men de aller fleste kirkesamfunn i verden ser dette som en umulighet ut fra sin overbevisning.

Den kristne kirke har til alle tider lært at ekteskapet er mellom én mann og én kvinne. Dette er ikke et ekstremt og ytterliggående synspunkt, men var det selvsagte i vårt samfunn inntil for ti år siden.

Ingen tvinger noen til å være enig i dette. Men vil Grimstad og Sanner virkelig pålegge kristne institusjoner å krenke sin egen overbevisning?

Det er viktig at medarbeidere som kommer til at de ikke lenger deler det ideologiske grunnlaget til en livssysbasert organisasjon, behandles på en ryddig og rettferdig måte. Men det er ingen som er tjent med at det ikke lenger blir lov å ha en overbevisning som bryter med flertallets.

En gammel, fornøyelig formulering sier om to personer at de begge var Venstre-folk og stod således langt fra hverandre politisk. Sprik og uenighet har preget landets eldste politiske parti, også om det etter hvert er blitt et av Stortingets minste.

Men limet i det sprikende Venstre har etter hvert vært forsvaret for friheten. Høyre har som et konservativt parti også vært opptatt av familienes og institusjonenes frihet. Nå hører vi toner fra dem som vi vanligvis forbinder med mørkerøde sosialister. Det er foruroligende.

-----

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.