La oss bryte med ateismen

Selv om alle kristne tror at det finnes en Gud, så har våre liv en tendens til å vitne mot oss.

Det er grunn til å tro at boka «Grill en kristen» vil bli tatt godt imot i Kristen-Norge. Den gis ut på Lundes nye underbruk, Veritas Forlag. Forlaget er startet nettopp for å gi ut litteratur med merkelapp­en «trosforsvar», og denne boka er først ut. Gode svar på relevante og vanskelige spørsmål er ettertraktet i vår tid.

I går fortalte vi om Leif Egil Reve, som er en av skribentene i boka. Hans vei fra ateismen til ­kristen tro kom i stor grad som et resultat av at kristne mennesker hadde lagt ned tid og ressurser i å gjøre det kristne livssynet tilgjengelig for den rasjonelle søker. Både norske og internasjonale ressurser ble viktige for den unge ateisten.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Nå er Reve selv blitt en troende, og sammen med flere andre i sin generasjon gjør han en forbilledlig innsats for at flere skal kunne gå samme vei. De tar i bruk sin generasjons plattformer, og det de lager blir både sett og diskutert.

 

(function(d, s, id) { var js, fjs = d.getElementsByTagName(s)[0]; if (d.getElementById(id)) return; js = d.createElement(s); js.id = id; js.src = "//connect.facebook.net/nb_NO/all.js#xfbml=1"; fjs.parentNode.insertBefore(js, fjs); }(document, 'script', 'facebook-jssdk'));

Innlegg avDagen.

 

Når kristne diskuterer ateisme blir det fort et spørsmål om hvorvidt det finnes en Gud eller ikke. Og det er viktig nok, for i vår tid har ateismen fått et slags skinn av å være det eneste rasjonelle livssynet.

Det er nok mange nordmenn som tenker, bevisst eller ubevisst, at dersom en følger vitenskapen til dens ytterste konsekvenser vil vi ende opp med et ateistisk eller et agnostisk livssyn. Det er en farlig del av vår tids credo, og det er en lykke at stadig flere tar seg tid og bruker krefter på et solid oppgjør med denne feilslutningen.

Men utfordringen fra ateismen ligger ikke bare på det rasjonelle planet. Selv om alle kristne tror at det finnes en Gud, så har våre liv en tendens til å vitne mot oss. Vi sier at det finnes en allmektig Gud som har skapt alt, og vi hevder å sitte med de gode nyhetene om at denne allmektige Skaperen faktisk ønsker å gjenopprette relasjonen til sitt skaperverk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men om vi virkelig trodde dette, ville ikke våre liv i større grad båret preg av dette? Noen har kalt dette praktisk ateisme. Vi tror på Gud, men lever som om han ikke finnes.

De fleste nordmenn vokser i dag opp i et ­ekstremt sekularisert utdanningssystem. Fra å være en kristen institusjon er idealet for vår skole nå at den skal være en livssynsnøytral arena. I praksis ender det gjerne opp med at livssyn får liten oppmerksomhet utover det oppsatte pensumet.

Det vi ser rundt oss blir fort det vi tar for å være det ­normale. Og når Gud tas ut av skolen, ender det gudløse livssynet opp med å være det gjeldende. Da er det ikke rart om kristne ender opp med å leve liv som bærer lite preg av de radikale trossetningene de egentlig står for.

Det rasjonelle oppgjøret med ateismen må gå hånd i hånd med en utfordring til å bryte med den praktiske ateismen i vår tid. Det blir ikke kraft av et kristenfolk som ikke tar til seg av Guds ord, ikke samles trofast til bønnen, ikke bryter brødet eller samles til fellesskap.

Derfor bør sommeren med dens mange festivaler og bibeltimer bli en anledning til et solid og varig brudd med ateismen. Både den ateismen som skal argumenteres rasjonelt med, og den praktiske ateismen som sitter i kroppen.